Til tross for sitt glitrende liv på den røde løperen, har laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe dager hvor selv det å gå til butikken føles utfordrende.
Witzøe-familien er blant Norges aller rikeste, takket være lakseoppdrettsselskapet Salmar. Selskapet ble grunnlagt av Gustav Witzøe (71) i 1991, og i 2006 overførte han en betydelig del av aksjene til sin sønn, Gustav Magnar Witzøe (31).
Selv om Witzøe junior ikke har hatt hovedfokus på lakseoppdrettet, har han blitt kåret til en av verdens rikeste personer under 30 år. De siste årene har han også markert seg i moteverdenen, hvor han har vært å se både på catwalken og på prestisjetunge arrangementer.
I 2022 var Witzøes formue anslått til 21,7 milliarder kroner. Likevel viser han i et ferskt intervju med Aftenposten at et liv fylt med penger og berømmelse ikke nødvendigvis beskytter mot personlige utfordringer. Det melder SeogHør.
Witzøe deler sine utfordringer med angst
Witzøe forteller åpent om sin kamp mot angst, og hvordan han ofte bruker tid på å reflektere over sin egen fremtoning og kjemper mot følelser av usikkerhet.
- I perioder har jeg mer angst enn andre, i perioder går det bedre. Men jeg kjenner spesielt på sosial angst, forteller Witzøe i intervjuet.
Han avslører videre at det til tider kan være vanskelig å håndtere sosiale situasjoner, som å svare på telefonen eller gå på butikken, fordi han føler seg selvbevisst og anspent.
- Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Men plutselig en dag føler jeg meg lettere og gjør det jeg er redd for, sier han han.
Det som hjelper ham mest i slike perioder, er å være åpen om det han sliter med, både med venner og familie. Han har også funnet stor verdi i å utfordre seg selv, spesielt gjennom eksponeringsterapi.
- Når jeg går inn i en rolle, som på Met-gallaen, er det en måte å bekjempe angsten på. En form for eksponeringsterapi, forklarer Witzøe.
Han understreker at disse situasjonene ofte er nøye planlagt og at det ligger forventninger om at han skal delta. Samtidig påpeker han at det å unngå hverdagslige oppgaver som å handle mat, føles mindre belastende, fordi ingen forventer at han nødvendigvis skal gjennomføre dem.
