Akkurat nå boltrer hele 100 billioner bakterier i tarmen din og utgjør opptil 1,5 kilo av den totale kroppsvekten din.
De siste årene har forskere virkelig begynt å forstå hvordan dette komplekse fellesskapet av mikroorganismer, også kjent som mikrobiomet, kan være nøkkelen til god helse og bestemme risikoen for ulike sykdommer.
Et mangfoldig miljø av tarmbakterier ser ut til å være det beste. Men hvordan påvirker du økosystemet der nede gjennom hele livet?
Nå har et team av forskere fra Østerrike gjennomgått tidligere studier og ser ut til å ha funnet en del av svaret. Det skriver den norske utgaven av Illustrert Vitenskap.
I metaanalysen, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Gut Microbiome, støttet de en teori som har vært fremmet i årevis: Nemlig at inntak av frukt og grønnsaker kan øke mangfoldet av bakterier i tarmen, og at disse bakteriene kan gjøre oss sunnere i det lange løp.
Spesielt i de tre første leveårene ser det ut til å være et åpent vindu for å la de gode grønnsakene kolonisere det åtte meter lange organet, ettersom bakteriesamfunnet er bygget opp her. Men selv etter de første leveårene kan mangfoldet i tarmen trolig forbedres, noe som gir bedre helse.
- Det påvirker rett og slett alt. Mangfoldet påvirker motstandskraften til hele organismen. Mer mangfold fører til større motstandskraft, sier instituttleder Gabriele Berg i en pressemelding.
Forskerne kom til sin konklusjon ved å katalogisere sammensetningen av mikroorganismer i og på totalt 156 typer frukt og grønnsaker, som de deretter sammenlignet med to tidligere studier.
I den ene studien så forskerne på tarmbakterier hos spedbarn, og i den andre på tarmbakterier hos voksne. De nesten 2500 avføringsprøvene fra studiene gjorde det mulig for forskerne å oppdage mikroorganismer assosiert med grønnsaker og frukt i tarmen.
Forskerne mener resultatene viser hvor viktig det er å stille strenge krav til foredlingen, men også til produksjonen av maten vår, da både jord, gjødsel og sprøytemidler påvirker mikrobiomet.
– Fersk frukt og grønnsaker vil alltid ha det beste mikrobiomet, men landbruket og næringsmiddelindustrien har allerede stor innvirkning. Vi må også tenke kritisk på hvordan maten lagres, sier Gabriele Berg, som var en av lederne for studien.
