Tidligere denne uken meldte VG at det i fjor ble politianmeldt dobbelt så mange volds -og trusselsaker i Oslos videregående skoler.
Antall elever som er siktet og/eller mistenkt, øker også kraftig.
Statistikken viser også at økningen fortsatte første halvår i 2017.
Forskning.no rapporterer at lærere ved utsatte skoler sliter med å få støtte fra skolen. De søker heller støtte utenfra, fra fastlege, politi eller advokater. Andre lærere vil de ikke snakke med om trakasseringen de opplever.
Forskningen er basert på en undersøkelse hvor Børge Skåland har intervjuet 14 hvordan norske lærere som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever.
Blant de 14 lærerne er det kvinner og menn fra både grunnskoler og videregående skoler.
Undersøkelsen viser hvordan flere av disse lærerne har blitt utsatt for fysisk vold i tillegg til stygge kommentarer og trusler:
Noen trusler har vært mer indirekte som; 'hvis ikke du gir meg ståkarakter så kommer det til å skje deg noe', mens andre har har vært mer direkte truende; 'Møter jeg deg utenfor skolen, skal jeg sørge for at du havner på sykehus', er et eksempel på en trussel en lærer har fått.
Undersøkelsen viser at lærere som opplever lignende tilfeller, ikke søker hjelp fra andre lærere. Det blir tabu, og de blir de ansett som 'tapere' og 'inkompetente' i yrket sitt.
- Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben. Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller du om det som er skjedd, blir du merket, forteller Høgskolelektor Børge Skåland ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til forskning.no.
Videre forteller han flere av lærerne måtte oppsøke legevakt for blant annet å få beroligende. De hadde hyperventilering, panikk eller mistet grepet. Videre viser undersøkelsen at det er lite hjelp å hente hos fagforbund og verneombud. Lærerne velger da å oppsøke hjelp hos politi, fastlege eller advokat.
Lærerne som opplever krenkelser fra elever, søker seg gjerne til andre skoler, de blir uføretrygdet, tar permisjon eller slutter tidligere enn pensjonsalderen. Noen søker også helt andre jobber.
- Krenkelsene blir knekkpunkter. De blir redde for at det skal skje igjen og redde for at det er noe feil med dem selv, siden de har opplevd dette én gang. Når de så forsøker å ta det opp på skolen, blir de møtt med avvisning og utestengelser. Ingen ønsker å bli assosiert med tapere, sier Børge Skåland.
Avslutningsvis understreker han at det må bli mye større åpenhet rundt denne problematikken. Hvordan en lærer skal takle krenkende atferd fra en elev må bli en del av utdanningen for de som skal bli lærere, mener han.
- Ledere og kollegaer må gi uforbeholden støtte til lærere i stressede situasjoner, sier Skåland. Også verneombud må kurses. Arbeidsmiljøet må tas på alvor. Man må ikke bare være opptatt av luft og antall kvadratmeter, men også det psykososiale miljøet, sier Børge Skåland.
