De fleste vil nok kunne kjenne seg igjen i at de noen ganger har blitt grepet av impulskjøp når de har handlet. Det kan være både godteriet i kassa, en kald cola fra kjøleskapet eller en av utstillingsvarene som var midt i butikken.
Når forbrukerne handler i Rema 1000, blir de ofte møtt av en visuell dominans av produkter plassert strategisk på gulvet og med prangende prisplakater.
Disse elementene tar utrolig mye plass, både visuelt og fysisk.
I Norge, hvor pristesten er gjennomført, brukes merkevaren Nordfjord som eksempel.
Disse produktene, som spenner fra Nordfjordpølse til kjøttboller, skinke og kjøttdeig, har en fremtredende plass i butikkene.
En taktikk som ifølge markeds- og innovasjonsdirektør Ragnar Johansen fra kjøttprodusenten Grilstad beviselig øker salget – uavhengig av om produktet er i salg eller ikke.
Det skriver TV2.no.
Denne strategien fremhever en viktig dynamikk i detaljhandel, der visuell markedsføring og beliggenhet kan påvirke forbrukerbeslutninger, noen ganger mer enn den faktiske prisen eller kvaliteten på produktet.
Matblogger Anders Nordstad advarer mot impulsivt å velge produkter som ser billige ut, da de kan vise seg å være dyrere enn mindre synlige alternativer.
Dette reiser spørsmålet om konkurransefortrinnet for Nordfjord, som ser ut til å ha en gunstig sokkelposisjon hos Rema 1000, til tross for at noen av deres produkter ved nærmere ettersyn ikke er de billigste på markedet.
Prissjekken viser at det er betydelig billigere konkurrenter på flere av produktene.
En undersøkelse fra TV 2 hjelper deg avslører at konkurrerende merker som Gilde og Grilstad ofte gjemmes bort, og selv Rema 1000s egne merkevarer er mindre synlige, noe som tyder på at hylleplass er et kostbart og konkurransedyktig fortrinn.
Interessant nok påpeker matblogger Nordstad at det ikke er gratis å oppnå og beholde god hylleplass i dagligvarehandelen i Norge.
Han foreslår at Nordfjord betaler mellom 70 og 80 millioner kroner for markedsstøtte, som er en form for økonomisk kompensasjon for å sikre en gunstig posisjon for sine produkter. Denne praksisen, som ifølge Nordstad kan betraktes som en form for «utpressing», understreker det komplekse forholdet mellom leverandører og forhandlere.
