Det kan noen ganger skje at vi føler en merkelig og forvirrende følelse av å allerede ha opplevd en bestemt situasjon, selv om vi innerst inne vet at dette ikke er tilfelle.
Denne subjektive og mystiske opplevelsen har lenge fanget interessen til forskere over hele verden, og det gjør den fortsatt den dag i dag.
Ifølge Science et Vie kan følelsen av deja-vu forklares med en midlertidig funksjonsfeil i hjernens gjenkjenningssystem. Denne teorien antyder at hjernen noen ganger kan aktivere områder som er ansvarlige for hukommelse og gjenkjennelse ufrivillig, og skaper en illusjon av fortrolighet.
Disse hjerneområdene kan stimuleres av perseptuelle signaler, for eksempel steder, ansikter eller gjenstander, som til forveksling ligner tidligere minner, selv om disse minnene ikke er bevisste.
En annen vanlig vitenskapelig forklaring antyder at deja-vu kan være relatert til en forsinkelse i minneprosessen. I følge denne teorien kan det være en liten tidsforsinkelse mellom den første oppfatningen av hendelsen og dens registrering i langtidshukommelsen når hjernen vår behandler en ny opplevelse.
Dette skiftet kan skape et avvik mellom følelsen av fortrolighet og bevisstheten om at opplevelsen er ny, og dermed gi opphav til følelsen av deja-vu. Det skriver Senest.
I følge Futura Sciences har forskning også fremhevet rollen til tinninglappen i utbruddet av deja-vu. Noen personer med temporallappepilepsi (TLE) har rapportert episoder med deja-vu før anfall.
Disse observasjonene tyder på at uregelmessigheter i de nevrale kretsene i tinninglappen kan være involvert i fremveksten av denne spesielle følelsen.
Følelsen av deja-vu kan imidlertid variere fra person til person og påvirkes av psykologiske og emosjonelle faktorer. Ifølge en artikkel i Sciences et Avenir har studier vist at personer med større tendens til angst, tretthet eller stress har større sannsynlighet for å oppleve deja-vu. Disse faktorene kan påvirke oppfatningen og dannelsen av minner.
Følelsen av deja-vu fortsetter å vekke fascinasjon og debatt i nevrovitenskapen. Selv om flere vitenskapelige teorier har blitt fremsatt for å forklare dette fenomenet, står kompleksiteten til den menneskelige hjernen fortsatt overfor det ukjente.
