Overaktiv blære er en vanlig, men ofte oversett tilstand som rammer både menn og kvinner – spesielt med økende alder. Mange menn opplever dette som plagsomt og pinlig, men det finnes god hjelp å få.
Tidlig diagnose og riktig behandling kan gjøre stor forskjell i hverdagen.
Hva er overaktiv blære?
Overaktiv blære (OAB) er en tilstand der blæren sender signaler om at du må tisse – selv når den ikke er full. Det skyldes at musklene i blæren trekker seg sammen ukontrollert. Resultatet er hyppig vannlating, sterke og plutselige tissetranger, og i noen tilfeller urinlekkasje.
Symptomer du bør være oppmerksom på
Hyppig vannlating – mer enn 8 ganger i løpet av dagen.
Nokturi – behov for å stå opp flere ganger om natten for å tisse.
Plutselig vannlatingstrang – med eller uten lekkasje.
Vanskeligheter med å holde seg – følelsen av at du "må løpe til do".
Disse symptomene kan påvirke søvn, livskvalitet og selvtillit, og noen begynner å unngå sosiale situasjoner eller reiser på grunn av frykten for uhell.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles av lege, ofte etter en samtale om symptomer, samt enkle tester. Du kan bli bedt om å føre en "blæredagbok" over når og hvor ofte du tisser, og hvor mye. I tillegg kan legen gjøre en fysisk undersøkelse, måle resturin i blæren med ultralyd, eller sjekke for urinveisinfeksjon.
Noen ganger brukes også mer avanserte undersøkelser, som urodynamiske tester, for å måle trykk og blærefunksjon.
Livsstilsendringer som kan hjelpe
For mange kan enkle grep gi stor bedring:
Begrens koffein, alkohol og kunstige søtstoffer, som irriterer blæren.
Unngå store væskemengder om kvelden for å redusere nattlige dobesøk.
Tren blæren: Prøv å forlenge tiden mellom hvert toalettbesøk gradvis.
Bekkenbunnsøvelser (ja, også for menn!) kan styrke musklene som kontrollerer urinstrømmen.
Gå ned i vekt hvis du er overvektig – det kan redusere trykket på blæren.
Medisiner som kan hjelpe
Dersom livsstilsendringer ikke er nok, finnes det medisiner som kan redusere ufrivillige blæresammentrekninger:
Antikolinergika – reduserer overaktivitet i blæremuskelen.
Beta-3-agonister – slapper av blæren og øker lagringskapasiteten.
Botox – i noen tilfeller sprøytes botulinumtoksin inn i blæreveggen for å roe ned musklene.
Alle medisiner kan ha bivirkninger, og det er viktig å diskutere muligheter og risiko med legen din.
Når kirurgi kan være aktuelt
Kirurgisk behandling er sjelden nødvendig, men kan vurderes hvis ingen annen behandling virker. Mulige inngrep kan være:
Nevromodulasjon – en type nervestimulering som påvirker blærens signaler.
Operasjon på blæren – for eksempel å forstørre den, men dette er svært sjeldent.
Oppsummering
Overaktiv blære er ikke farlig, men det kan være svært plagsomt. Mange menn går for lenge uten å be om hjelp, enten fordi de skammer seg eller tror det er en normal del av aldring. Det er det ikke.
Snakk med fastlegen – det finnes gode løsninger, og tidlig innsats kan gi deg bedre livskvalitet og mer kontroll i hverdagen.
