Det høres kanskje umiddelbart ikke så appetitlig ut, men kan gjøre en stor forskjell. Derfor ber nå Norsk institutt for naturforskning om din hjelp hvis du er på tur i skogen og kommer over ekskrementer fra et bestemt dyr.
DNA-analyser av bæsjen kan nemlig avsløre mye om dyrene som forskerne ennå ikke vet. Men det handler ikke om bæsj fra rev, elg eller kanin. Det er nemlig et bestemt dyr som forskerne er særlig interessert i: brunbjørnen.
Ber om hjelp fra publikum
Brunbjørn i Norge overvåkes årlig basert på DNA-analyser, hovedsakelig av skit- og hårprøver. Publikum har mulighet til å bidra i overvåkingen, og gjør hvert år en betydelig innsats i innsamlingen.
Rovdata oppfordrer derfor jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst til å ta med seg en ren plastpose på tur. De har lokalkunnskap om ville dyr, og beveger seg mye i skog og mark.
"Hvis du finner en skitprøve som du mistenker kan stamme fra brunbjørn, så plukk gjerne med deg en prøve fra skiten med posen og avtal overlevering til Statens naturoppsyn (SNO). Ved å varsle SNO kan du delta i den årlige bestandsregistreringen av bjørn i Norge", sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Lett å se forskjell
På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter. Det er derfor ganske lett å se forskjell på bjørne-avføring, og avføring fra andre dyr.
Av hygieniske årsaker og for at prøven ikke skal bli forurenset av ditt eller andres DNA, er det viktig at du bruker plastposen til å plukke opp prøven og ikke tar på skiten.
Ha hånden nedi posen og ta opp en håndfull del av skiten. Vreng deretter posen rundt skiten, som med en hundeskit, og knyt igjen. Husk funnsted, for eksempel ved hjelp av et kart, og ta så kontakt med SNO så fort som mulig for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose!
Prøvene vil bli analysert
Prøvene som mistenkes å være fra brunbjørn analyseres for DNA. Fungerende prøver kan gi viktig informasjon om bjørnenes kjønn og identitet.
– Fra prøver med god nok kvalitet til at bjørner kan individgjenkjennes, så kan vi blant annet undersøke om de er påvist tidligere, hva slags leveområder de bruker og slektskap til andre individer. Siden det utføres DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland, avslutter Kindberg.
Innmeldte skitprøver vil vurderes av SNO lokalt og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som for eksempel elg.
Etter at prøven er analysert hos Rovdata vil du finne prøvesvar på rovbase.no (lenke). En stor fordel med DNA-metoden er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem.
