Hvis du noen gang har unngått å gå under en stige, hoppet over en sprekk i fortauet, eller tatt på deg en lykke-t-skjorte før en viktig presentasjon, er du sannsynligvis overtroisk. Mennesker har vært overtroiske i tusenvis av år – vi har bevis på overtroiske handlinger helt tilbake til det 4. århundre f.Kr.
En bok fra den tiden, skrevet av filosofen Theofrastos, inneholder en rekke karakterbeskrivelser, hvor en av dem handler om "Den overtroiske mannen". Her er beskrivelsen:
"Den overtroiske mannen er en som vasker hendene i tre forskjellige kilder, spruter tempelvann på seg selv, har en laurbærkvist i munnen og er deretter klar for dagens gjøremål."
Beskrivelsen er ikke spesielt flatterende, og det er tydelig at Theofrastos gjorde narr av overtroiske mennesker og fremstilte dem som tåpelige og irrasjonelle. Denne holdningen har holdt seg til i dag – vi ser ofte på overtro som uvitenskapelig, irrasjonelt og uten noen reell innvirkning på utfallet av hendelser. Men likevel fortsetter vi å unngå stiger, hoppe over sprekker og bruke lykketøy.
Hvorfor?
Overtro gir en følelse av kontroll
Mange psykologer mener at overtro handler om et behov for kontroll. Det er naturlig å ønske å unngå dårlige utfall og heller oppnå de beste. Når vi vet at vi har full kontroll over en situasjon, er vi mindre tilbøyelige til å være overtroiske. Men i øyeblikk hvor ting virker mer usikre – når tilfeldigheter spiller en større rolle – har vi en tendens til å ty til overtro.
Det skriver Popular Science.
Men er det faktisk noe vitenskapelig i disse vanene?
Kan overtro faktisk fungere?
En gruppe forskere i Tyskland utførte et eksperiment for å teste effekten av "lykke til"-overtro på menneskelig atferd. De ville undersøke hvordan overtro påvirket deltakernes prestasjoner i en rekke oppgaver, inkludert et huskespill (Memory) og et ordspill hvor deltakerne skulle lage så mange ord som mulig ut fra åtte bokstaver.
Før eksperimentet ringte forskerne hver deltaker og ba dem ta med seg en personlig lykkebringer. Like før testene startet, tok forskerne fra omtrent halvparten av deltakerne lykkebringeren deres.
Resultatene viste at de som fikk beholde lykkebringeren sin, følte seg mer selvsikre før oppgavene. Det er kanskje ikke så overraskende. Men det virkelig interessante var at de faktisk presterte bedre enn de som ikke fikk ha med seg lykkebringeren.
Dette antyder at overtro kan ha en reell effekt på hvordan vi presterer – kanskje ved å styrke troen på våre egne ferdigheter.
Med andre ord: Det kan faktisk lønne seg å være overtroisk.
