En hektisk hverdag, bråkete barn, en stadig ringende mobiltelefon og trafikkork på vei hjem – slike scenarier er en del av hverdagen og utgjør en betydelig utfordring for mange.
Men hvorfor er det slik at noen individer ser ut til å overleve slike dager uten problemer, mens andre blir syke?
Forskere ved Friedrich-Alexander-universitetet Erlangen-Nürnberg ( FAU ) ønsker å finne svar på dette spørsmålet. De fokuserer på et konsept som blir stadig viktigere i en verden full av sensorisk overbelastning: mindfulness.
Vi undersøker de fysiske mekanismene som kan gjøre at stress gjør folk syke, forklarer Dr. Johanna Janson-Schmitt, leder for helsepsykologi ved FAU.
Sammen med professor Nicolas Rohleder, som også er styreleder, leder hun den såkalte MODSTR-studien. Hennes forskning er særlig rettet mot hvordan gjentatt stress påvirker kroppen, og hvilke positive effekter bevisst håndtering av stress kan ha.
Bekymringer hindrer kroppen i å slappe av
I studien har hittil 22 personer gjennomført en stresstest i laboratorium over to påfølgende dager. En undergruppe ble bedt om å reflektere grundig over det som hadde skjedd. Den andre gruppen fikk i oppgave å observere sine egne reaksjoner på en oppmerksom og ikke-dømmende måte: Hva opplevde jeg nettopp? Hvordan føltes kroppen min? Uten å evaluere, uten å dømme seg selv.
Resultatene var tydelige.
"Når du mister deg selv i grubling, blir kroppen dårligere rustet til å håndtere gjentatt stress," sier Janson-Schmitt.
Dette kan kanskje virke udramatisk ved første øyekast, men konsekvensene over tid kan være alvorlige. Når kroppen gjentatte ganger reagerer kraftig på stressende hendelser, kan det oppstå skjulte betennelsesprosesser – og disse er koblet til sykdommer som høyt blodtrykk, åreforkalkning, Alzheimers og til og med kreft.
Mindfulness som verktøy mot kronisk stress
Men hva betyr egentlig mindfulness? Ifølge Janson-Schmitt handler det om
– å bevisst rette oppmerksomheten mot øyeblikket, uten å dømme.
Dersom hjertet banker raskt, du føler deg dårlig eller negative tanker dukker opp, bør du bare erkjenne dem – ikke prøve å undertrykke eller bekjempe dem. Målet er å skape en sunn avstand til egne indre reaksjoner.
Forskerteamet ved FAU antar at denne mentale holdningen beskytter kroppen ved å dempe stressresponsen. For å teste dette, måler de nivåer av stresshormoner som kortisol og noradrenalin i spyttet til deltakerne, og analyserer blodprøver for tegn på betennelse. Resultatene viser at de som grublet og overtenkte, håndterte gjentatt stress dårligere enn de som forholdt seg mer bevisst til sine reaksjoner.
Tanker påvirker hele kroppen
Sentralnervesystemet spiller en avgjørende rolle – det lagrer erfaringer, også de vi har med stressmestring. Personer som tidligere har hatt positive erfaringer med pusteteknikker eller meditasjon, kan lettere hente frem disse strategiene i stressende situasjoner. Dette bygger opp motstandskraft – altså evnen til å møte stress på en sunnere måte.
"Mindfulness kan hjelpe med å stoppe tankekjøret," forklarer Janson-Schmitt.
Hun legger til:
"Selv om det ennå ikke er vitenskapelig bevist at mindfulness gir bedre fysisk tilpasning til stress på lang sikt, fortsetter vi å utforske dette i vår studie."
Avslapning begynner i hverdagen – ikke i laboratoriet
Janson-Schmitt praktiserer det hun forsker på. Hun finner ro gjennom kreativt arbeid, tid med familien – og i vissheten om at andre også opplever stress. Det hjelper henne å holde seg balansert i hverdagen.
Hennes viktigste funn? Mindfulness er noe man kan trene opp – og det kan bli en nøkkelfaktor i å forhindre at stress gjør oss syke.