Hvorfor flytter påsken seg?
Påsken er ikke som julen, som tross alt står pent og pyntelig på 24. desember hvert år.
I stedet hopper påsken rundt på kalenderen som en hare i panikk, og det hele skyldes en regel fra kirkemøtet i Nikea i år 325.
Der ble det bestemt at påskedagen alltid skal falle på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Enkelt, ikke sant?
Eller kanskje ikke? La oss ta det punkt for punkt.
Hva betyr dette i praksis?
Tidlig eller sen påske?
For å finne ut når påsken faller, må vi først vite når vårjevndøgn er. Dette skjer som regel 20. eller 21. mars.
Deretter ser vi etter den første fullmånen etter dette tidspunktet. Påskedagen blir så den første søndagen etter denne fullmånen.
Dette betyr at påsken kan falle så tidlig som 22. mars og så sent som 25. april.
Og ja, dette forklarer hvorfor noen år får vi skikkelig vårpåske med sol og utepils, mens andre år får vi snøstorm og behov for ullundertøy hele ferien.
De andre helligdagene følger etter
De andre helligdagene henger med.
Men vent, det er mer!
Når først påskedatoen er fastsatt, får vi de andre bevegelige helligdagene på kjøpet:
Palmesøndag: Søndagen før påske
Skjærtorsdag: Fire dager før påskedag
Langfredag: Tre dager før påskedag
Andre påskedag: Mandagen etter påskedag
Kristi Himmelfartsdag: 39 dager etter påskedag
Pinse: 49 dager etter påskedag (pinsen er alltid på en søndag, og 2. pinsedag er påfølgende mandag)
Nå kan du regne deg fram
Dette betyr at så fort du vet når påsken er, kan du lett regne deg fram til resten av de bevegelige helligdagene.
Eller du kan spare deg bryet og bare sjekke en kalender, som de fleste av oss gjør.
Hvorfor ikke bare ha en fast påskedato? Det er et spørsmål som sikkert har blitt stilt mer enn én gang av de som sliter med ferieplanlegging.
Men tradisjonen med en bevegelig påske er så godt innarbeidet at den neppe endres med det første. Kirken vil beholde sin astronomiske beregning, og vi får fortsette å sjekke kalenderen hvert år.
Så neste gang du lurer på hvorfor påsken kommer tidlig eller sent, kan du takke vårjevndøgn, fullmånen og et kirkemøte fra 325 e.Kr.
Det er med andre ord en del eldgamle regler i spill her, men heldigvis betyr det bare at vi alltid har en unnskyldning for noen ekstra fridager – uansett når de faller på året!
