Fingeravtrykk funnet på 4500 år gamle leirkrukker personliggjør fortidens mennesker på en uvanlig håndgripelig og fascinerende måte, men avslører også en mindre flatterende virkelighet.
Mange av fingeravtrykkene (omtrent en tredjedel) kommer fra barn så unge som 8-10 år gamle - og avslører dermed kanskje historiens tidligste arkeologiske bevis på barnearbeid i industriell produksjon:
– Vi har sannsynligvis funnet de tidligste arkeologiske bevisene på industrielt barnearbeid, som fant sted for 4.500 år siden i det gamle Syria. Dette er på mange måter en direkte parallell til barnearbeid under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet og til og med i dag, hvor barn i flere land brukes som industriarbeidskraft, sier Stephen Lumsden.
Han er forsker ved Nationalmuseet i Danmark og en del av forskerteamet bak resultatene, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Anthropological Archaeology. Fingeravtrykkene er funnet på krukker som stammer fra en stor dansk utgravning på 1930-tallet av et boligområde i den syriske byen Hama, og som nå er en del av et nytt, internasjonalt forskningsprosjekt støttet av Danmarks Frie Forskningsfond.
Utviklingen av det gamle Midtøsten er interessant fordi det er her den vestlige sivilisasjonen er født. Jordbruk, statsdannelse, urbanisering, skriving, historiefortelling, store urbane strukturer som palasser og templer – og nå også bruk av barnearbeid i industrien – oppstår her og beveger seg etter hvert lenger vest.
Det skriver de i en pressemelding.
I Norge og resten av Nord-Europa skjer ikke byutviklingen før 3000 år senere, rundt vikingtiden.
Teknikk kjent fra kriminologi
Forskergruppen har tatt i bruk moderne fingeravtrykksteknologi, som er velkjent innen kriminologi, men fortsatt relativt ukjent i arkeologien. Forskerne har bare funnet noen få komplette fingeravtrykk som kan identifisere individers individuelle avtrykk på forskjellige krukker, men mange delvise fingeravtrykk som kan bestemme kjønn og alder.
De avslører at mange av krukkene er formet av yngre barn mellom 8 og 10 år - muligens jenter - og på det meste til 15 år. Dette er oppsiktsvekkende, fordi i andre regioner er fingeravtrykk i keramikkproduksjon tidligst fra barn i alderen 12-14 og helt opp til 25 år.
Bruken av den unge arbeidskraften skyldes trolig den omfattende urbaniseringen som fant sted i Hama-området, som førte til nye samfunnsstrukturer og en økende etterspørsel etter keramikk. Eller arbeidet til datidens pottemakere bør brukes i en annen sammenheng:
– De manglet nok arbeidskraft av en eller annen grunn, noe som betydde at svært små barn – sannsynligvis fra fattige familier eller slaver – ble en del av en større keramikkindustri som leverte keramikk til hele regionen. Det var en veldig stor produksjon, sier Stephen Lumsden.
Barn er skjult i arkeologi
Siden uminnelige tider har barn sannsynligvis hjulpet foreldrene sine i felt eller hjemme, erkjenner Stephen Lumsden, men dette er trolig det tidligste arkeologiske beviset i historien på at barn spilte en uavhengig og betydelig rolle i industrialiseringen av tiden.
I det hele tatt er arkeologiske rester etter barn et svært sjeldent funn – bortsett fra begravelser av barn:
– Det er svært vanskelig å finne arkeologiske spor etter barn, som generelt har blitt oversett i arkeologien. Derfor er det en stor oppdagelse å finne så mange og så tydelige spor etter barn, og samtidig kunne vise hvordan de oppfylte en viktig samfunnsfunksjon. Det er veldig uvanlig og enormt oppsiktsvekkende, sier Stephen Lumsden.
Barn formet sine egne leker
En del av materialet fra utgravningen i den syriske byen Hama er en serie miniatyrkrukker og figurer, som arkeologer tradisjonelt har tolket som kultiske verktøy for tempelbruk, for eksempel. Men her avslører fingeravtrykkene at de er formet av små barn – helt ned i 7-8-årsalderen. Derfor, ifølge forskerne, er dette ganske leker.
– Vi tror at barna har laget sine egne leker til egen fornøyelse. Det er faktisk ganske kult, også fra dagens ståsted, sier Stephen Lumsden og påpeker at det også kan ha vært en måte for barna å lære keramikkfaget på før de ble satt til å produsere krukker på «samlebånd».
Uansett viser det barnas potensial, også å være nyskapende:
"Siden barn spilte en betydelig rolle i produksjonen, kan man spekulere i at de også spilte en rolle i å finne opp nye produkter. Hvorfor skulle det bare være voksne som hadde kreativ kapasitet til å «leke» seg frem til nye oppdagelser? Ideen er ikke helt ny, og med denne nye oppdagelsen har sannsynligheten bare økt. Det viser barns potensial – på godt og vondt – og er relevant også i dag, når barnearbeid er utbredt i ulike deler av verden.