Historien om Ann Inger, Marius Andersen og deres fire barn florerer på internett i skrivende stund.
Historien er absolutt en som får mye oppmerksomhet da den understreker kraften i menneskelig solidaritet.
Og selv om du må spole tilbake tiden et godt stykke før historien så dagens lys, florerer det for tiden på sosiale medier.
For flere år siden våknet familien opp til et skikkelig mareritt da hjemmet deres i Alta stod i flammer.
De satt igjen med åtte kroner og var sultne – men det er hjelpen fra Rema 1000 i Hammerfest som har fått historien til å gå viralt i sosiale medier og berøre folk dypt. Det skriver sosialnytt.
Familien hadde ikke engang tid til å kle på seg da de måtte flykte fra den brennende bygningen.
Heldigvis klarte de alle å redde seg selv og ble sendt til sykehuset i Hammerfest, 140 kilometer unna, for behandling.
Og ifølge iFinnmark kunne de puste lettet ut da de heldigvis ikke pådro seg noen nevneverdige skader. Men det var helt annerledes med deres økonomiske situasjon.
De hadde ikke tilgang til bankkortet sitt, som fortsatt var inne i huset. Familien måtte låne 2000 kroner for å kjøpe klær fra Cubus i Hammerfest før de kunne forlate sykehuset.
Og mens de ventet utenfor Rema 1000 på taxi, var Ann fortvilet og la veien forbi butikken, hvor hun overrakte de åtte kronene hun hadde til en ansatt i butikken til fordel for en skål og litt juice.
Men det var her historien tok en høyst uventet vending.
Rema 1000 gikk inn og forsynte familien med bleier, vaskekluter, mat og drikke.
En av butikkens ansatte la heller ikke skjul på at familien måtte ta alle tingene på Rema 1000s regning. Og denne gesten etterlot Marius med tårer i øynene, og han blir fortsatt rørt når han tenker tilbake på det, sier han rett ut ærlig en del år etter episoden.
Historien om Rema 1000 i Hammerfests hjelpsomhet og medfølelse er et lysende eksempel på hvordan vår menneskelighet kan utgjøre en stor forskjell i andres liv, selv i de vanskeligste øyeblikkene.
Og for så vidt er det en påminnelse om at vi alltid kan finne styrken til å hjelpe hverandre og skape håp, selv når alt virker tapt.