Bildene av den høygravide kvinnen Marianna Vyshemirskaja, som flyktet fra bombingen av et sykehus i den ukrainske byen Mariupol, gikk verden rundt for et år siden.
Innpakket i en dyne og med blodige sår i ansiktet ble hun et symbol på krigens brutalitet.
Læs også
Den gang ble hun fra russisk side beskyldt for å være skuespiller, for ikke å være gravid og for at bildene ble satt opp. Ifølge russen var det ikke noe sykehus i det hele tatt på stedet. Se bildene her.
Men her, ett år senere, har pipen fått en annen lyd.
I et nytt intervju med tabloiden og Putin-vennlige avisen Komsomolskaya Pravda beskrives Marianna Vyshemirskaja nå som et offer for bombingen, og samtidig uttrykker hun i artikkelen nå støtte til den russiske fortellingen om angrepet.
Hun sier at ukrainske soldater brukte sykehuset som et gjemmested og lot de gravide opptre som menneskelige skjold.
– Når jeg snakker om dette, skriver de i Ukraina at jeg er en forræder og setter dem i et dårlig lys. Men jeg skal fortelle deg hvordan det var.
De diskrediterte seg selv ved å okkupere en bygning på sykehusområdet, noe som var et brudd på Genève-konvensjonen for beskyttelse av befolkningen i fiendtligheter, sier hun.
Ifølge Marianna Vyshemirskaja oppholdt de ukrainske soldatene seg ikke på selve fødeavdelingen, men i naboblokken.
Tidligere, i et intervju med BBC, har Marianna Vyshemirskaja sagt at det ikke var noen ukrainsk militær stasjonert i bygningen der hun ble innlagt, og at det var uklart om det var soldater stasjonert i andre bygninger på sykehuset.
I angrepet 9. mars 2022 på sykehuset i Mariupol, som ble brukt både som barnesykehus og fødeavdeling, ble minst 4 personer drept og 16 personer skadet.
Deretter begrunnet den russiske utenriksministeren, Sergey Lavrov, angrepet med at den ukrainske Azov-bataljonen skulle ha gjemt seg i bygningen.
Den militante gruppen, som er anklaget for å ha bånd til høyreekstreme miljøer, regnes som en terrorgruppe i Russland.
I intervjuet med Komsomolskaja Pravda forteller Marianna Vyshemirskaja at hun ble nektet å føde i Mariupol fødeenhet nummer 1 fordi den var overtatt av Azov-bataljonen.
Derfor ble hun på tidspunktet for angrepet i stedet innlagt på byens fødeavdeling nummer 3, hvor hun forteller at det i tillegg til fødende kvinner også var soldater fra Ukrainas væpnede styrker.
– Senere var jeg i bygningen der de væpnede styrkene i Ukraina satt. Vinduene deres var dekket med sandsekker. I vårt var det vanlig glass. Det betyr at de bare gjemte seg bak oss, sier hun.
I intervjuet gjentar Marianna Vyshemirskaja også sin forklaring fra et tidligere intervju med en pro-russisk blogger om at eksplosjonen ikke kunne ha vært et luftangrep fordi hun aldri hørte lyden av fly.
– Men på et tidspunkt blåste trykkbølgen ut vinduene. Glasset traff nesten sengen min. Jeg klarte å dekke meg til med et teppe. Panikk oppsto, folk tråkket på hverandre. Alle løp. De dyttet meg og jeg falt ned på vinduene og skar meg i magen og ansiktet, forklarer hun.
Den russiske avisen gir imidlertid ingen forklaring på hva som ville ha forårsaket eksplosjonen.
I tillegg har journalister fra nyhetsbyrået AP tidligere dokumentert at det var et luftangrep, blant annet gjennom en video hvor man kan høre lyden av et fly, og øyenvitneskildringer.
I tillegg fastslo sprengstoffeksperter at et stort krater på sykehuset kun kunne ha vært forårsaket av et luftangrep.
30 år gamle Marianna Vyshemirskaja er opprinnelig fra Donetsk i Øst-Ukraina, men flyttet til Mariupol to år før Russlands invasjon da hun giftet seg med en mann som jobbet ved Azovstal stålverk.
Etter angrepet 9. mars ble hun overført til et annet sykehus i byen, hvor hun fødte datteren. Hun forsøkte deretter å komme seg ut av Mariupol, som var under kraftig ild.
– Men det var ingen humanitære korridorer. Den ukrainske hæren slapp ingen ut av byen, sier hun til Komsomolskaya Pravda.
Senere klarte familien å komme seg tilbake til Donetsk i det russiskkontrollerte østlige Ukraina. I dag er Marianna Vyshemirskaja bosatt i Russlands hovedstad, Moskva, hvor hun er tilknyttet den patriotiske russiske stiftelsen Rodina.
Hun avviser at hun snakker under russisk påvirkning og sier at hun kort tid etter angrepet i Mariupol i fjor sa det samme som nå, men at vestlige og ukrainske journalister ikke var interessert i å høre det.
- Jeg fortalte dem alt, det samme som til deg nå. Men de tok bare det de trengte. Og allerede i Donetsk, da jeg formidlet hele sannheten, kom det meldinger til meg fra Ukraina – at nå er jeg deres fiende, forklarer hun.
Marianna Vyshemirskaja forteller at hun som en konsekvens har mottatt trusler mot både seg selv og datteren.
Om Marianna Vyshemirskaja snakker fritt eller under påvirkning er vanskelig å si. Men tabloidavisen Komsomolskaja Pravda er kjent som «Putins favorittavis» og pro-Kremlin, forklarer Flemming Splidsboel Hansen, seniorforsker ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS).
– Avisen er veldig aktiv i sin dekning av krigen i Ukraina og støtter krigen. Når de kommer med et intervju som dette, er det nok for å prøve å gå imot noen av de eksisterende fortellingene, og fordi hun er et sterkt ansikt og en sterk fortelling, mener han.
Den rådende fortellingen i Vesten er at Russland gjennomførte et luftangrep mot et fungerende sykehus og dermed begikk en krigsforbrytelse.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kom til samme konklusjon i en rapport:
– Ut fra russiske forklaringer skal angrepet ha vært bevisst. Ingen effektiv advarsel ble gitt og ingen tidsbegrensning satt. Dette angrepet utgjør derfor et klart brudd på internasjonal humanitær lov, og de ansvarlige for det har begått en krigsforbrytelse, heter det i rapporten.
Sykehus er beskyttet av krigens lover og må derfor ikke angripes. Den forsvarende part kan imidlertid ikke bruke en beskyttet bygning som skjold eller til å rette angrep mot fienden.
Men hvis en stridende part overtar sykehus – eller andre sivile bygninger – og bruker dem til fiendtlige formål, kan de miste beskyttelsen.
OSSE-rapporten undersøkte derfor også Russlands påstand om at ukrainske soldater brukte sykehuset som base, men fant ingen bevis for påstanden. OSSE-observatørene undersøkte blant annet et fotografi som viste en stridsvogn og væpnede menn foran en bygning som ble påstått å være fødesykehuset.
– Men dette bygget samsvarer ikke med noen av bygningene innenfor en kilometer fra sykehuset sammenlignet med satellittbilder. Formen på bygget er ganske unik og vil være gjenkjennelig ovenfra. På samme måte samsvarer ikke en publisert video som ser ut til å vise en soldat med et panservernmissil på taket av en bygning med noen bygninger innenfor en kilometer fra sykehuset, heter det i rapporten.
