I amerikansk politikk er elefanten og eselet ikoniske symboler, men få vet bakgrunnen for hvorfor elefanten representerer det republikanske partiet og eselet det demokratiske.
Disse symbolene stammer fra politisk satire på 1800-tallet og har siden fått dype røtter i den politiske kulturen i USA.
fargekodene, derimot er en nyere opprinnelse.
Her finner du svar på alt det du ikke tør å spørre om i forbindelse med det amerikanske valget.
Denne uken avgjøres det hvem som blir den neste presidenten i USA. Tirsdag 5. november går de amerikanske velgerne til stemmeurnene, men selv om nyhetsbildet hat vært fylt med historier om Donald Trump og Kamala Harris de siste mange månedene, er det muligvis noen ting du lurer på om valget.
Som for eksempel hvorfor de to partiene har valgt et esel og elefant som symbol. Svaret er ikke så åpenbart.
Historien bak eselet
Historien begynner med demokratenes esel. I 1828 fikk presidentkandidaten Andrew Jackson, som senere ble USAs sjuende president, kallenavnet "jackass" (en folkelig betegnelse på esel) av sine motstandere.
I stedet for å ta det som en fornærmelse, omfavnet Jackson det utholdende og sta eselet som sitt symbol.
Det var likevel den politiske tegneren Thomas Nast som i 1870-årene populariserte eselet som demokratenes symbol i en rekke illustrasjoner i avisen Harper’s Weekly. Eselet ble da assosiert med Jacksons demokratiske ideer og representerte blant annet stahet og vilje til å kjempe for folket.
Historien bak elefanten
Republikanernes elefant kom også fra Nasts satire. I en tegning i 1874 brukte Nast en elefant for å representere "den republikanske stemmen," som han mente sto sterkt og solid i en tid preget av politisk usikkerhet.
Elefanten ble raskt omfavnet av det republikanske partiet og symboliserer i dag styrke, stabilitet og en konservativ tilnærming.
Ikoniske symboler
I løpet av årene har begge symbolene fått ikonisk status og brukes hyppig i politiske kampanjer, logoer og kunst. Til tross for sine noe tilfeldige opprinnelser, har elefanten og eselet blitt varige symboler som representerer grunnverdiene til USAs to største partier.
Når amerikanere i dag går til valgurnene, er elefanten og eselet overalt – en påminnelse om hvordan visuelle symboler kan forsterke partienes budskap og engasjere velgerne.
Foto: Shutterstock
Derfor er de røde og blå
Fargekodene til de to partiene er derimot en nyere oppfinnelse.
Fargene blå for Demokratene og rød for Republikanerne er en relativt ny skillelinje i amerikansk politikk, og de fikk ikke sin nåværende betydning før valgnatten i 2000.
Før dette var det ingen fast fargekoding for de to partiene, og medier brukte ofte blå og rød om hverandre på valgnatten.
Under presidentvalget i 2000 mellom George W. Bush og Al Gore, valgte flere store amerikanske nyhetskanaler, som NBC og CNN, å bruke blå for Demokratene og rød for Republikanerne på kartene for å vise hvilke stater som støttet hvilke kandidater.
Dette valget ble stående gjennom den lange og kontroversielle opptellingen, som strakte seg over flere uker og ble et nasjonalt fenomen. Siden det var et valg der kartene med røde og blå delstater ble kontinuerlig vist, ble fargekoden raskt inngrodd i publikums bevissthet.
Etter dette valget ble rødt permanent assosiert med Republikanerne og blå med Demokratene.
Nå representerer fargene også symbolikken til hvert parti, hvor blå ofte assosieres med en mer progressiv og sosialt orientert politikk, mens rødt forbindes med en konservativ og tradisjonell tilnærming.
Dette fargeskillet har i årene siden blitt en fast del av amerikansk politikk og brukes konsekvent i alt fra valgkampmateriell til nyhetsdekning.
