På overflaten virker Vladimir Putin som en handlingens mann – men virkeligheten er en ganske annen.
Det er i hvert fall det den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) sier.
"Putin har konsekvent ignorert, utsatt eller bare delvis implementert flere pragmatiske beslutninger som sannsynligvis var nødvendige for hans invasjon," sa ISW i en analyse av krigen i Ukraina 5. februar.
ISW peker på Putins opprinnelige motvilje mot å mobilisere reserven. I stedet har Putin hatt en tendens til å velge mindre risikable alternativer, sa ISW.
En ekspert er enig i analysen – og peker på en konkret årsak til det umiddelbare paradokset:
Putins bakgrunn.
- Det kan skyldes hans personlighet, men det kan også skyldes treningen i KGB (det hemmelige statspolitiet, red.anm.), sier Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til Dagbladet.
– I KGB var det stort fokus på å aldri sette seg i en situasjon der det ikke var noen vei ut, sier Bukkvoll, som snakker både russisk og ukrainsk og har stor innsikt i de to landenes sikkerhetspolitikk.
Men hei; Var det ikke en ganske risikabel beslutning å invadere Ukraina i det hele tatt?
Ja, det siste året har vist at det var det. Men fra Kremls synspunkt var virkeligheten annerledes i dagene før invasjonen.
Kremls militære planer som ble avskåret av Vesten, viser at den russiske ledelsen trodde det ukrainske forsvaret ville kollapse i løpet av få dager – et syn som deles av flere vestlige eksperter umiddelbart etter krigens begynnelse.
Så basert på etterretningen Putin – trolig – fikk i forkant av krigsutbruddet, var ikke beslutningen nødvendigvis risikabel eller radikal i den russiske presidentens øyne, påpeker Tor Bukvoll.
Putins tilbøyelighet til ikke å ta store risikoer kan bli avgjørende et år etter krigens begynnelse.
Ukrainsk etterretning peker på en nært forestående russisk storoffensiv i Øst-Ukraina, der Russland allerede den siste tiden har gjort beskjedne framskritt.
Tor Bukkvoll anslår at russerne vil erobre et mindre område enn Putins hær klarte i starten av invasjonen; rett og slett fordi ukrainerne denne gangen er godt forberedt og har sterke, befestede posisjoner.
Dette kan åpne for et positivt scenario fra et ukrainsk perspektiv, dersom ukrainerne i det hele tatt skulle klare å holde ut og slå tilbake en russisk storoffensiv.
– Hvis du må tolke det veldig positivt, kan du tenke deg at hvis denne offensiven stoppes, kan han finne en måte å nå tilbake på for å unngå å risikere sin egen posisjon, sier Bukkvoll.
– Men det er ikke sikkert. Forsiktighet kan også vike for desperasjon.
