Et internasjonalt forskerteam har funnet ut at selv de mest stillesittende blant oss kan avverge de skadelige effektene av å sitte ned ved å legge til flere skritt i vår dag.
En stillesittende livsstil blir stadig mer vanlig, og vi vet at den er forbundet med høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer (CVD), større risiko for kreft og diabetes, samt en kortere levetid. Og disse risikoene er lavere for personer med et høyere antall skritt og raskere gange.
Men til nå har det ikke vært klart om personer med en svært stillesittende livsstil kunne kompensere for disse alarmerende helsefarene med daglige skritt.
Jo flere skritt personene i den nye studien tok, uavhengig av hvor stillesittende de ellers var, desto mindre risiko hadde de for CVD og til og med tidlig død. Så de av oss med kontorjobber er ikke helt fortapt, selv om forskerne understreker at det fortsatt er viktig å prøve å redusere stillesittende tid generelt.
"Dette er på ingen måte et fribrev for personer som er stillesittende over lengre perioder," sier befolkningshelseforsker Matthew Ahmadi fra University of Sydney i Australia til Sciencealert.
"Men det bærer et viktig folkehelsebudskap om at all bevegelse teller, og at folk kan og bør forsøke å motvirke helsekonsekvensene av uunngåelig stillesittende tid ved å øke deres daglige skrittelling."
Ahmadi og kollegaer analyserte data fra 72.174 frivillige som bidro til UK Biobank, et stort langsiktig datasett etablert i 2006 som vil fortsette å spore deltakernes helsemål i minst 30 år.
Det var i gjennomsnitt 6,9 års generelle helsedata for hver deltaker inkludert i studien. Deltakerne hadde båret håndleddsakselerometre i syv dager for å estimere deres fysiske aktivitetsnivå, som antall skritt de vanligvis tok, og tiden de vanligvis tilbrakte sittende.
Den gjennomsnittlige tiden brukt i stillesittende tilstand var 10,6 timer hver dag, så de som tilbrakte mer tid enn det, ble ansett som å ha 'høy stillesittende tid', mens de med færre timer ble ansett som å ha 'lav stillesittende tid'.
Deltakere hvis statistikk i de første to årene kunne ha vært påvirket av dårlig helse, var ikke inkludert i denne studien, så funnene gjelder kun for personer som i minst de første to års data var generelt sunne. Det er uklart om dataene inkluderte deltakere med funksjonshemninger som påvirker skrittelling.
Teamet fant at mellom 9.000 og 10.000 daglige skritt var optimalt for å motvirke en svært stillesittende livsstil, noe som senket risikoen for CVD med 21 prosent og dødsrisikoen med 39 prosent.
Uavhengig av en deltakers stillesittende tid, oppdaget forskerne at 50 prosent av fordelene inntraff ved rundt 4.000 til 4.500 daglige skritt.
"Enhver mengde daglige skritt over referansen på 2.200 skritt om dagen var forbundet med lavere dødelighet og CVD risiko, for både lav og høy stillesittende tid," konkluderer Ahmadi og kolleger.
"Å samle mellom 9.000 og 10.000 skritt om dagen senket optimalt risikoen for dødelighet og CVD blant svært stillesittende deltakere."
Denne forskningen ble publisert i British Journal of Sports Medicine.
