Snart mottar de første 500 000 skattemeldingen for inntektsåret 2024. Denne sendes ut trinnvis, og innen 11. april skal samtlige ha fått den, ifølge Skatteetaten.
Til tross for at mye informasjon er forhåndsutfylt, oppfordrer både Skatteetaten og økonomer til å gå gjennom tallene grundig. Feil kan oppstå, og konsekvensene kan bli dyre. Det skriver DinSide
Typiske feil skattytere gjør
Ifølge Skatteetaten skjer de fleste feilene i feltene hvor skattytere selv må legge inn opplysninger. Dette gjelder spesielt:
Skattepliktig salg av bolig
Utleieinntekter
Investeringer i kryptovaluta
Økonomiske forhold i utlandet
I tillegg er mange usikre på hvilke fradrag de har krav på.
"Vi opplever at mange er usikre når det gjelder fradrag," skriver Skatteetaten i et infoskriv. For å hjelpe skattytere har etaten utviklet veiledere, blant annet en fradragsveileder som gjør det enklere å kontrollere at riktige fradrag er inkludert.
En vanlig misforståelse er at feriepenger ikke er skattepliktig inntekt. Det stemmer ikke. "Feriepenger er alltid skattepliktig inntekt, og skal være med i grunnlaget for beregning av skatt det året de er utbetalt," presiserer Skatteetaten.
Store summer involvert
Foreløpige tall viser at 2,8 millioner skattytere ligger an til å få tilbake i gjennomsnitt 17 000 kroner hver. Dette utgjør totalt 46,4 milliarder kroner. Samtidig forventes 1,1 millioner personer å få restskatt med et snittbeløp på 40 800 kroner per person – til sammen 46,9 milliarder.
Hvis din foreløpige beregning viser at du har restskatt, bør du være ekstra nøye med gjennomgangen. I fjor ble det opprinnelig anslått at 1,2 millioner skulle få restskatt, men dette tallet ble redusert til 840 000 etter at skatteoppgjørene var gjennomgått.
"Dette viser at det er viktig å sjekke skattemeldingen nøye. Vi ser at flere gjør de nødvendige endringene," sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.
Digitalisering hjelper, men sjekk likevel
Fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, understreker at skattemyndighetenes digitaliseringsarbeid er positivt, men at det ikke bør gi en falsk trygghet.
"Det er mye man må endre selv. Skattemyndighetene gjør veldig mye bra når det gjelder digitalisering, men det må ikke bli en sovepute, at vi tenker at alt er i orden, for det er det ikke nødvendigvis," sier han til DinSide.
Et annet vanlig problem er feil formuesverdi på bolig.
Dersom formuesverdien er satt for høyt, kan skattegrunnlaget bli uriktig, og du kan ende opp med å betale for mye formuesskatt. Mange kommuner bruker også denne verdien som grunnlag for eiendomsskatt, noe som kan føre til unødvendig høye skatteutgifter.
Kan verdien justeres?
Ja, det er mulig, men det kreves dokumentasjon.
"Man må ha dokumentasjon på at verdien er for høy. Det kan være en takst, en vurdering fra en eiendomsmegler, eller et salg av en identisk leilighet nylig," sier Lothe.
Dokumentasjonen skal ikke sendes inn med skattemeldingen, men den må være tilgjengelig dersom Skatteetaten ber om den. Den kan heller ikke være eldre enn 1. juli i inntektsåret skattemeldingen gjelder.
Tre år tilbake
Dersom du oppdager feil i tidligere skattemeldinger, kan du rette opp tre år tilbake i tid.
Lothe anbefaler alle å gå gjennom skattemeldingen grundig. Dersom du leverer den tidlig, kan du få skatteoppgjøret raskere. Skulle du trenge mer tid til å sjekke tallene, er det mulig å søke om utsettelse.
