Lars Monsen (60) har imponert oss med sine fantastiske reiser i årevis.
Siden den første serien «Canada på tvers» gikk på NRK i 2005, fortsetter han å imponere og inspirere i nye tv-serier.
Sist vi så Monsen på TV-skjermen var i fjerde sesong av «Med Monsen på villspor», som gikk i fjor. Sesongen fikk oss til å smile og felle en tåre.
Og for de som lurer på om Lars snart er tilbake på skjermen, må vi nok vente litt til.
For det er foreløpig ingenting planlagt eller i produksjon. Det bekrefter NRK overfor Newsner.
– Foreløpig er det ikke noe under planlegging eller i produksjon for Monsen-programmer, det pleier jo gjerne å gå et par år mellom slike runder, skrev kanalen til Newsner i en e-post i sommer.
Det er ingen tvil om at han alltid har vært glad i naturen, men før han ble en kjent tur-profil på NRK, var livet på ingen måte en dans på roser for Lars Monsen.
I 2019-boken «Lars Monsen Mitt liv» snakket Monsen om oppveksten og hans nære forhold til storebroren Erik, som døde av en overdose i en alder av 39 år.
Han vokste opp på Skullerud, Oslo, sammen med sine tre brødre, Jan, Erik og Per-Yngve.
I boken skriver han at alle tapene i livet har gjort vondt.
– For hvert slag i ansiktet livet ga meg, å miste mamma, å miste storebror, og flere hendelser jeg ikke orker å nevne, så steg trassen i meg, det kokte i meg i den perioden, kroppen rista, fikk ikke sove, det var som om livet sjøl testa meg, har Monsen fortalt i boken.
I 2019 erkjente han på Lindmo at 20-årene var preget av mye mørke.
– Jeg drakk veldig mye i noen år, og jeg drakk mye alene. Jeg hadde kompiser som også var med og festet, men jeg tok den alltid lenger. Det ble glatt 30 pils før jeg gikk inn på diskoen, delte han ærlig.
Livet hadde lite mening, og han visste ikke hvor han skulle gå videre. Dagene gikk forbi uten mye mening, og sorgene ble drukket vekk.
– Jeg pleide å ha et ritual da jeg satt på T-banen med mye folk. Hver gang døra lukket seg tok jeg en hel øl i en slurk. På 25 minutter var halve ølkassa borte, sa han åpenhjertig.
Monsen stiller spørsmålet i boken, hvordan han endte opp med rusen som nær venn.
Han beskriver sin avdøde mamma som en veldig snill mor, mens faren disiplinerte de fire guttene hardere.
– Men har jeg hatt en ekstrem barndom? Jeg synes barneåra var bra, jeg, folk får mene hva dem vil. Men leter jeg etter forklaringer på hvorfor jeg ble som jeg ble, må man innom fattern. Han var verken slem eller urettferdig, men hard var han.
Etter flere år med leting etter hensikten med livet, innså Monsen at han elsker å være ute på tur, og det er der han trives best med seg selv.
Der fant han ro og glede i livet sitt.
– I skauen og på fjellet hadde jeg ikke behov for rus. Turene ble stadig lengre, og jeg kjente at eventyrlysta steig, har han fortalt.
Men han planla aldri at han senere skulle bli en stor tv-profil. Det tok lang tid før han bestemte seg for å gjøre TV-programmet som gjorde ham landskjent.
Les også
