For fortsatt er det slik at kvinner bare tjener 87,5 prosent av hva menn tjener – det er et gap på nesten 13 prosent. Og likelønnsgapet vokser med utdanning – da er gapet 20 prosent. Regner vi med deltid, er forskjellen hele 40 prosent. Dette er en urett som stadfester seg år etter år.
Det viktigste bidraget til likestilling mellom kvinner og menn er at kvinner forsørger seg selv fullt ut. I Norge, preget av likestilling, jobber kvinner langt mer deltid (90 prosent av alt deltidsarbeid gjøres av kvinner), arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt, og husarbeid og barnepass er fortsatt ulikt fordelt i norske hjem. Kvinners løsere tilknytning til arbeid og lavere lønn gjør at de får mindre pensjon etter arbeidskarrieren, dette skriver Unio.
Når det som er viktig ikke kan måles, blir det som er målbart viktig. En sosialarbeider med treårig høyere utdanning tjener betydelig mindre enn en ingeniør innen samme fagfelt. Hvorfor det? Noen mener at lønnsgapet skyldes manglende merverdi i kvinnedominerte yrker. Men omsorgsyrker sparer samfunnet for milliarder i året.
Hva er kostnaden for samfunnet ved at unge mennesker dropper ut av utdanning og er avhengige av statsstøtte? Hvor mye verdi skaper vi når arbeidsledige, rusmisbrukere eller eksdømte kommer tilbake på jobb der de betaler skatt og bidrar til samfunnet? I hvilken grad redder sosialarbeidere helsevesenet ved å løse sosiale problemer før de utvikler seg til alvorlige helseproblemer? Tilfører de ikke verdi til samfunnet? Likevel verdsettes de mindre fordi de får mindre betalt.
Hvis vi sluttet å jobbe i dag, ville samfunnet stoppet. De siste årene har vist oss hvor avhengige vi er av kvinnedominerte yrker. Det er et samfunnsproblem når de som bygger samfunnet, ved å bygge opp mennesker og bygge ned forskjeller, verdsettes mindre.
Dette gjelder ikke bare lavtlønnsyrker, men de fleste yrker, sektorer og bransjer. Vi kan spørre oss selv hvorfor Norge, som er et av de mest likestilte landene i verden, har et så tradisjonelt arbeidsliv og et så stort lønnsgap?
Kampen for likelønn er en kamp for likestilling. Dette er en kamp for at døtrene våre og deres døtre skal få de samme muligheten som guttene de vokser opp med.
Skal vi få til noen endringer, må den nye regjeringen stille krav til arbeidslivets parter om en forpliktende opptrappingsplan og om utvidede rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor. Det handler om å bruke lønn som virkemiddel for å bryte kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.
Offentlige arbeidsgivere skal sørge for levedyktige heltidsjobber og arbeidsvilkår, slik at kvinneyrker har full jobb frem til pensjonsalder. Utfordringen med likelønn er strukturell og sektorovergripende, dette må gjenspeiles i tiltakene. Tiltak på virksomhetsnivå er dessverre ikke nok.
15. november markerer vi likelønnsdagen. Nettopp fordi vi en dag håper å kunne slippe!
