- Statistikken er overraskende. Vi hadde ikke forventet en så stor vekst, sier Ingunn Helde i NAV, som har utført analysen, til Dagbladet.
Nedenfor kan du lese hovedfunnene fra 2016 til 2022:
Antall omsorgspersoner som mottar pleiepenger har økt fra 8 300 til 18 100 (118 prosent)
Antall barn det mottas pleiepenger for har økt fra 6200 til 14 000 (126 prosent)
Størst var veksten fra 2021-2022
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser står bak en tredel av veksten, og i 2022 var denne gruppen størst av alle diagnosegrupper.
Det er fortsatt flest gutter det mottas pleiepenger for, men andelen jenter er økende og blant de med psykiske lidelser er det en klar overvekt av jenter.
Blant de med psykiske lidelser utgjør jentene med 62 prosent
Helde forklarer det som er mest interessant med rapporten: den store økningen i antall barn med psykiske problemer.
- Jeg synes det er bekymringsfullt. Man kan ikke unngå å være bekymret for den utviklinga, fortsetter hun.
Ifølge Helde er det bekymringsfullt at barna er så syke at de trenger konstant pleie og tilsyn.
Hun forklarer at tidligere var reglene mye strengere og de siste syv årene har mange flere fått pleiepenger.
Før 2017-reformen var aldersgrensen for pleiepenger 12 år for innleggelse i sykehus. Etter 2017-reformen ble aldersgrensen hevet til 18 år for alle. Tidligere var det krav om livstruende sykdom, men den er nå stoppet.
Med 2017-reformen fikk flere familier mulighet til å motta pleiepenger, noe som ifølge NAV vil føre til en sterk økning. Men de forventet ikke at disse tallene skulle mer enn dobles.
Ifølge Helde forventet NAV sterk vekst, men de ble overrasket over hvor sterk den ble.
