Planene hadde vært underveis lenge, spionene var klare, og ukrainere som var villige til å være såkalte kollaboratører var rekruttert.
Likevel mislyktes den russiske planen – blant annet å ta makten i Kiev på bare tre dager. Nå fokuserer en ny rapport på hvorfor Moskva mislyktes.
Det skriver VG.
Det er den britiske militære tenketanken RUSI (Royal United Services Institute) som står bak rapporten, som lyder overskriften: 'Foreløpige lærdommer fra Russlands ukonvensjonelle operasjoner under den russisk-ukrainske krigen, februar 2022-februar 2023'.
I rapporten, som ifølge forskerne bak ble utarbeidet ved hjelp av kilder og avlyttede dokumenter, fordyper den seg i grepene som Moskva - angivelig - tok som en del av forberedelsene til krigen.
Det sies blant annet at russerne hadde rekruttert ukrainere som var villige til å være russiske agenter, de såkalte kollaboratørene, og at den russiske etterretningstjenesten i juni 2021 fikk beskjed om å forberede okkupasjonen av nabolandet.
Peter Viggo Jakobsen, førsteamanuensis ved Institutt for strategi- og krigsstudier ved Forsvarshøgskolen, forklarer til VG at rapporten «er interessant», da den gir «vi en bedre forståelse av hva russernes angrepsplan var».
– Russernes plan fremstår som mindre irrasjonell enn den har fremstått til nå, siden de, som rapporten viser, hadde gjort en betydelig innsats for å infiltrere Ukraina, slik at den ukrainske motstanden raskt ville kollapse når det russiske angrepet kom, sier han.
I følge RUSI-rapporten var et av elementene i den russiske okkupasjonsplanen å erobre den ukrainske hovedstaden, Kiev.
Det var noe som var ment å bli gjort innen de første 72 timene etter invasjonen.
I følge rapporten skulle de første enhetene «sikre hovedrutene inn til byen», mens luftbårne tropper skulle flys til Hostomel flyplass og derfor sikre «nøkkelsoner» i byen.
"Innenfor hver sektor av byen ville disse styrkene sørge for sperringer for å kontrollere bevegelsen til befolkningen. De konvensjonelle russiske styrkene ville deretter flytte for å skjerme og isolere byen, kontrollere landskapet og forhindre re-infiltrasjon av ukrainske konvensjonelle enheter», står det i rapporten:
"Russerne var så sikre på at de ville lykkes i løpet av få timer at deres støtteapparat hadde leid leiligheter rundt de sentrale stedene som deres spesialstyrker skulle operere fra i Kiev."
Etter ankomst til Kiev ble planen delt inn i tre sammenhengende deler.
Den første besto av å la 'lokale agenter' veilede de russiske spesialstyrkene for å 'erobre den utøvende og parlamentariske ledelsen i landet'.
I tillegg skulle en annen enhet «engasjere seg i jakten på ukrainerne som antas å være arrangører av patriotisk motstand».
Den tredje delen besto av en pasifisering av befolkningen gjennom kontroll.
Rapporten konkluderer med at de russiske spesialtjenestene sto spesielt bak en av styrkene de hadde:
For de 'russiske spesialtjenestene klarte å rekruttere et stort agentnettverk i Ukraina før invasjonen, og at mye av støtteapparatet har holdt seg levedyktig etter invasjonen, og ga en konstant strøm av menneskelig etterretning til de russiske styrkene', heter det.
Likevel lyktes ikke russerne blant annet i målet om å erobre den ukrainske hovedstaden.
I rapporten er det vurdert at dette kan skyldes flere ting:
«Det meste av Russlands planlegging fokuserte på hva de skulle gjøre etter invasjonen», heter det blant annet.
Rapportens konklusjon slår også fast at det også var «betydelige mangler» i den russiske tilnærmingen til ukonvensjonell krigføring.
Dette skyldes blant annet at de ønsket å tilfredsstille president Vladimir Putin, samtidig som de skjulte sine egne svakheter:
«På et grunnleggende nivå mangler de russiske spesialtjenestene selvinnsikten, eller i det minste ærligheten, til å rapportere nøyaktig om egen innsats», heter det i RUSI-rapporten.
Videre heter det at russerne i Ukraina forsøkte en plan som var «kritisk avhengig av ukonvensjonelle metoder», som avslørte «bredere kulturelle problemer i de russiske tjenestene».
Blant annet, ifølge RUSI, ble det opprettet en "rapporteringskultur der offiserer oppfordres til å ha en betydelig optimismeskjevhet":
"Videre ser det ut til å være et systemisk problem med å overrapportere egne suksesser til og skjule svakheter fra overordnede," heter det i rapporten, som legger til:
«Det faktum at denne mangelen på selvinnsikt i de russiske tjenestene bidrar til tabber kan sikkert utnyttes av kontraetterretningspersonell, men er langt fra betryggende, da det fører til en situasjon der russerne er vanskelige å avskrekke fordi de har et urealistisk anslag. av sannsynligheten for deres suksess.'
