Det er lenge siden smilene til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum var så brede som på bildet ovenfor.
Etter mange ukers spekulasjoner, bryter nå Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringssamarbeidet - bare fem måneder før stortingsperioden er slutt.
Men selv om det oppleves dramatisk, er det slett ikke første gang det er regjeringskrise i Norge.
Torsdagen har vært preget av en rekke politiske rykter og til slutt ett par pressekonferanser som har bekreftet at Arbeiderpartiet og Senterpartiet bryter regjeringssamarbeidet.
Begrunner det med strømkrisen
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sier at de ikke har noe valg.
"Vi går ut av regjering", sa han til pressen torsdag ettermiddag og kunngjord at han var ferdig som finansminister og at partiet hans var ferdig i regjering.
Det er konflikten med Arbeiderpartiet rundt EU-direktiver som ligger til grunn for avgjørelsen. Vedum sier at de gjør dette for å endre norsk strømpolitikk og unngå tettere bånd til EU.
Det er forventet at Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å regjere alene frem til valget.
Regjeringskriser gjennom historien
Norsk politikk har gjennom tidene vært preget av flere regjeringskriser, ofte som følge av parlamentariske konflikter, mistillitsforslag eller tapte valg. Her er noen av de viktigste regjeringskrisene i Norge.
1884: Innføringen av parlamentarismen
Den første store regjeringskrisen i Norge kom i 1884, da statsminister Christian Selmer ble tvunget til å gå av etter en konflikt med Stortinget.
Dette var en milepæl i norsk politikk, ettersom det førte til innføringen av parlamentarismen – prinsippet om at en regjering må ha støtte i Stortinget for å styre.
1963: Kings Bay-saken
En av de mest dramatiske regjeringskrisene i moderne tid oppsto i 1963.
Etter en alvorlig gruveulykke på Svalbard fikk regjeringen til Einar Gerhardsen en mistillitserklæring og måtte gå av.
Høyres John Lyng dannet regjering, men satt bare i fire uker før Arbeiderpartiet igjen tok makten.
1971: Borten-regjeringen og EF-striden
Senterpartiets statsminister Per Borten måtte gå av etter lekkasjer om Norges forhandlinger med EF (dagens EU).
Striden om norsk medlemskap skapte store politiske splittelser, og regjeringen falt.
Dette var en viktig hendelse i den politiske kampen om Norges forhold til Europa.
1986: Willoch taper kabinettsspørsmål
Kåre Willochs regjering måtte gå av i 1986 etter at den tapte et kabinettsspørsmål om økte bensinavgifter.
Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland tok over makten og ledet en ny regjering.
2000: Bondevik-regjeringen faller på gasskraftsaken
Statsminister Kjell Magne Bondevik stilte kabinettsspørsmål om hvorvidt Norge skulle bygge gasskraftverk med CO₂-rensing.
Da Stortinget stemte imot, gikk han av, og Jens Stoltenberg tok over som statsminister.
2020: FrP forlater regjeringen
Den siste store regjeringskrisen kom i 2020, da Fremskrittspartiet trakk seg ut av Erna Solbergs regjering.
Bakgrunnen var uenighet om regjeringens beslutning om å hente en norsk IS-kvinne og hennes barn tilbake til Norge.
Dette svekket regjeringen, men Solberg fortsatte å styre i mindretall frem til valget i 2021.
