Norsk næringsliv er grunnlaget for vår velstand og vi bør oppmuntre verdiskapere slik at vi har nok å dele. For Rema 1000 har marginene vært omtrent de samme siden vår første butikk åpnet.
Handler du på Rema 1000 får vi tre-fire kroner av hundrelappen du bruker. Samtidig la det gjennomsnittlige norske selskapet igjen nesten elleve kroner per hundre.
At enkelte politikere ønsker at dagligvarebransjen skal gå med underskudd for å kontrollere prisveksten må stå for egen regning.
Men hvorfor er det så dyrt?
Prisen som vises på kanten av hyllen er ikke skapt i et vakuum. Gjødsel, drivstoff, arbeidsinnsats, transport, råvarer, elektrisitet, prosessering, lagring – det er mange, mange faktorer som bestemmer hva en vare må koste for at alle skal få betalt.
Det norske matmarkedet ligner på nabolandene, med ett viktig unntak: I Norge er det mye sterkere fokus på leverandørrelasjoner.
Mer enn 50 prosent av butikkenes omsetning kommer fra fem til seks leverandører. I Sverige er det dobbelt så mye og i Danmark til og med fire ganger så mye.
Dagens situasjon, der myndighetene passivt har latt konsentrasjonen øke, fører til unødvendig høye priser.
Vi ser med forventning fram til regjeringens oppfølging av sektoren, slik at prisene over tid kan gå ned som følge av bedre konkurranse. Det skriver Nettavisen.
Det er helt klart at dersom vi senket etableringsbarrierene for leverandører og butikker, vil konkurransen øke og prisene gå ned.
