Det er ingen hemmelighet at mange norske sykehjem og helseinstitusjoner sliter med å få hverdagen til å gå opp. Mangel på fast ansatte gjør at helsevesenet i stadig større grad må lene seg på bemanningsbyråer – og det koster.
Ifølge en gjennomgang gjort av Fri Fagbevegelse, har kommuner og sykehus brukt nær 19 milliarder kroner på innleie av helsevikarer i løpet av fem år.
Tallene gjelder perioden fra 2019 til 2023 og viser en tydelig vekst i bruken av vikarer, særlig etter pandemien. Sykehusene brukte i overkant av 5,9 milliarder kroner, mens kommunene brukte over 13 milliarder.
"Dette er en kostbar løsning, og det kan ikke fortsette i det uendelige", sier professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen.
NHO Service og Handel, som organiserer bemanningsbyråene, mener likevel at helsevesenet vil bli enda mer avhengig av denne typen løsninger fremover.
"Det er et stort behov for fleksibel arbeidskraft i helsesektoren", sier bransjedirektør Even Hagelien.
Han understreker at timeprisen for innleide helsearbeidere ikke bare dekker lønn, men også utgifter til rekruttering, reise, kurs og bolig. En rapport fra Fafo i 2023 viste likevel at det koster mer enn dobbelt så mye å leie inn enn å ha egne ansatte – noe Hagelien mener ikke tar høyde for alle forhold.
Kunne ansatt folk i faste stillinger
Lederen for Fagforbundet, Mette Nord, er langt fra fornøyd. Hun peker på at de 19 milliardene kunne blitt brukt til å ansette flere i faste stillinger.
"Dette viser at det er kritisk lav bemanning. Og det går utover både pasienter og ansatte", sier Nord.
Bruken av vikarer varierer stort rundt om i landet. I Nord-Norge er andelen innleide størst – og konkurransen om arbeidskraften mellom kommuner og sykehus er særlig merkbar.
Flere kommunale sykehjem har derfor begynt å teste ut alternative løsninger, som langvakter med påfølgende avspasering, for å gjøre arbeidsplassene mer attraktive.
Nedgang på sykehusene
Selv om kostnadene har vært høye, viser tallene at sykehusene faktisk brukte mindre penger på vikarer i 2024. Da falt utgiftene fra 1,4 milliarder til 1,1 milliarder kroner. Årsaken er trolig et tydelig signal fra Helsedepartementet om å kutte i vikarbruken.
Noen sykehus, som Oslo universitetssykehus, har gått tilbake til å bruke egne vikarpooler fremfor byråer.
