Zelenskyj har vært standhaftig i sin motstand mot forhandlinger med Russland, og har insistert på at Putins angripere må fjernes fra Ukrainas territorium.
Han har tilbudt lite eller ingen kompromisser med denne posisjonen, og USA sier at bevegelsen bare er for å sikre at Ukraina fortsetter å bli støttet av Vesten.
Tidligere denne uken kunngjorde USA rundt 400 millioner dollar i ekstra sikkerhetsassistanse til sine allierte i Europa og har forpliktet seg til 18,9 milliarder dollar totalt. Det skriver Mirror.
Putins invasjon har fått store konsekvenser for livet i Ukraina.
Minst 7.536.433 Ukrainske-flyktninger er registrert utenfor hjemlandet siden september i år. Sivile tap nærmer seg også 10.000.
Det er alvorlige problemer som oppstår utenfor landet som et direkte resultat, og dette kan påvirke posisjonen til vestlige støttespillere, da deres befolkninger står overfor en rekke kamper.
Ukraina er sterkt avhengig av amerikansk bistand, men fraksjoner i Det republikanske partiet truer med å motsette seg penger og våpenpakker i Kongressen etter mellomvalget.
Sanksjonene mot Russland gjør at gassprisene har steget i forkant av det som kan bli en svært vanskelig vinter for mange i Vest-Europa, der landene har vendt seg bort fra mye av sine russiske forsyninger.
Det er også den truende bekymringen for bruken av atomvåpen.
President Joe Biden har sammenlignet dagens situasjon med den største trusselen siden Cubakrisen i 1962, og rapporter sier at USA er bekymret for noe av «sabelraslingen» fra Putins Russland.
– Vi har blitt stadig mer bekymret for potensialet etter hvert som disse månedene har gått, sier John Kirby, talsmann for Det hvite hus.
En annen faktor som øker frykten for bruk av atomvåpen er Russlands nylige annektering av de fire regionene Zaporizhia, Kherson, Donetsk og Luhansk, som det nå kjempes om i krigen.
Russisk doktrine indikerer at et angrep på det de oppfatter som sitt eget land ville rettferdiggjøre bruken av et atomapparat, til tross for den åpenlyse bruken av falske folkeavstemninger i regionene.
