Statistisk Sentralbyrå har nettopp lagt fram statistikk over antall folkeavstemninger i norske kommuner. I 2023 var det kun en eneste folkeavstemning, men den var til gjengjeld bemerkelsesverdig. Saken var nemlig at politikerne i Hjartdal kommune endte opp med å likevel gjøre det motsatte av hva befolkningen hadde valgt.
Lokale folkeavstemninger er en mulighet for kommuner eller fylker til å høre innbyggernes mening før beslutninger fattes. Det er dog opp til politikerne å beslutte om de vil følge folkemeningen eller ei.
Nynorsk eller bokmål
I fjor høst fikk innbyggerne i Hjartdal kommune i Telemark mulighet til å si sin mening om hvorvidt nynorsk skulle byttes ut med bokmål som hovedmål i skolen.
27 prosent av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen. Til tross for at 54,4 prosent av de godkjente stemmene ønsket å beholde nynorsk som hovedmål, valgte kommunestyret å vedta et bytte til bokmål.
Nynorsk-vrakingen førte til at Noregs Mållag har valgt å engasjere advokater for å finne ut av om vedtaket er ulovlig på grunn av mulige saksbehandlingsfeil. Saken er ikke avgjort.
Utover spørsmålet om målform i grunnskolen, har typiske spørsmål de siste årene vært regional tilhørighet eller kommuneendringer. Folkeavstemninger gjennomføres med hjemmel i kommuneloven og handler typisk om en konkret sak. Valget er i utgangspunktet uavhengig av politiske partier og partiprogram, opplyser Statistisk Sentralbyrå i en pressemelding.
