En pressemelding fra det danske kongehuset kommer med opsiktsvekkende nyheter.
En tradisjon som har vart i 100 år tar nå slutt.
Endrer tradisjonen
Kong Frederik og dronning Mary er i full gang med å sitte sitt preg på kongedømmet og finne sin egen og mer moderne måte å være regentpar i Danmark. Det har ført til en rekke endringer, og nå kommer en ny utmelding fra paret.
I over 100 år har en lang rekke leverandører kunne smykke seg med tittelen "Kongelig Hoffleverandør" fordi de har vært utvalgt av kongehuset som leverandør av varer. Dette har blitt flittig brukt i all markedsføring som et kvalitetsstempel på varene.
Kvalitetsstempel
Historisk sett ble tittelen gitt til bedrifter som jobbet tett med Kongehuset, men over tid kom den også til å omfatte bedrifter som viste samfunnsansvar og høy kvalitet – selv om de ikke leverte til hoffet.
Blant de 104 selskapene som har kunnet bruke en kongekrone i logoen sin, er Arla, Grundfos, Georg Jensen, Jysk og Lego.
"Er det godt nok for kongefamilien, så er det nok også godt nok for meg", har vært følelsen man har ønsket at kundene skal sitte igjen med.
Avvikler ordningen
Men etter lang tids kritikk, har kong Frederik og dronning Mary bestemt seg for å avvikle ordningen.
"Det er kongehusets oppfatning at en ordning som innebærer at enkeltbedrifter kan kreve særskilt anerkjennelse fra kongehuset over en årrekke, ikke lenger er tidsmessig", heter det i pressemeldingen.
Her presiseres det at listen ogsåså er utdatert. Mens flere av bedriftene som bruker tittelen "Kongelig hoffleverandør" i markedsføringen sin, faktisk kun sjelden leverer varer til slottet, mangler det også en rekke leverandører på listen.
"Uttrykket "hoffleverandør" er dermed ikke lenger en rettvisende betegnelse", begrunner kongehuset endringen med.
Selskapene har nå ytterligere fem år på å forberede seg på endringen og eventuelle endringer på for eksempel logoen.
Ny ordning fremover
Selv om denne epoken er over, vil Kongehuset fortsette å støtte danske selskaper, men i en ny form. Det kongelige slotts støtte til næringslivet vil fremover skje via bedriftsbesøk, næringsfremstøt i utlandet og deltakelse på konferanser hvor de kongelige kan skape bredere kontakt på tvers av ulike bransjer.
Målet er å fremme et bredt spekter av danske forretningsinteresser uten å gi enkeltbedrifter eksklusiv kongelig anerkjennelse.
Ordningen fines ikke i Norge hvor kongehuset også har blitt mer og mer opptatt av at de ikke skal ha bindinger til kommersielle aktører.
