Mor er usikker på om babynavnet er 'dumt' - men andre synes bare det er praktisk

12/06/2024 10:00

Sofie

Underholdning
Sjangerfoto: Shutterstock
Sjangerfoto: Shutterstock
Moren var i tvil, det var dumt, men møtte kun støtte utenfra.

Å velge et navn til en nyfødt kan være en utfordrende oppgave som får foreldre til å tenke. Skal det være unikt, tradisjonelt eller kanskje noe helt annet?

Denne avgjørelsen veier tungt for mange, som en kommende mor nylig uttrykte på det sosiale medienettstedet Reddit.

Britiske medie Mirror rapporterer at en gravid kvinne møtte en spesiell utfordring da hun bestemte seg for at barnets navn skulle begynne med bokstaven M.

Årsaken var enkel: hun ville at datteren hennes skulle føle seg knyttet til familiens arvestykker, som hadde et monogram med nettopp denne bokstaven.

I et ærlig innlegg på Reddit delte den kommende moren sin bekymring. Hun forklarte hvordan hun aldri hadde følt seg fullstendig knyttet til disse arvestykkene siden hennes eget navn ikke begynner med M.

Nå ønsket hun å sikre at datteren hennes kunne bære disse smykkene med stolthet og verdighet ved å velge et navn som oppfyller dette kravet.

"Hva synes dere? Er det galt å begrense oss til et M-navn bare på grunn av familiens smykker? Vær ærlig!" skrev hun i innlegget sitt.

Da forfallsdatoen nærmet seg og tvilen maset, bestemte hun og mannen hennes seg for å spørre Reddit-fellesskapet om råd.

Brukerne var raske til å støtte henne i avgjørelsen hennes.

"Dette er et eksempel på praktisk planlegging som jeg virkelig respekterer," kommenterte en bruker.

En annen oppmuntret dem til å fortsette søket etter det perfekte M-navnet, så lenge det var et navn de virkelig elsket.

Blant navnene de vurderte var Marina, Matilde og Miriam, men de var åpne for flere forslag.

Mens noen kanskje anser det som uvanlig å la smykkene diktere valget av et barns navn, illustrerer denne morens dilemma hvor mange følelser og betraktninger som kan knyttes til noe så enkelt – og likevel så betydningsfullt – som navngivning.

Kanskje det ikke er så dumt likevel. Kanskje er det rett og slett en pragmatisk og kjærlig måte å koble fortiden med fremtiden på.