Man ser i økende grad at selvpromotering er viktig og at stemmene som markerer høyest eller først er de som er valgt eller fokusert på.
Men det er også de menneskene som legger seg selv i skyggen for å la andre komme frem. Disse menneskene er det motsatte av det vi kaller narsissister.
Hvis du har lest litt gresk mytologi, vet du kanskje at Narcissus hadde en beundrer i nymfen Ekko. Dessverre kunne han ikke elske noen andre enn seg selv, og derfor vandret Ekko i noe annet enn en repetisjon av alle andres stemmer.
Menneskene som bare lar alle andre gå frem og bøye seg og vrikke seg for å gjøre andre komfortable, kalles ekkoister.
Ekkoisme belyses i en ny innsikt som skjerper forståelsen til disse stille sjelene som alltid prioriterer andre mer enn seg selv, selv når de innerst inne trenger å fokusere på sine egne behov. Det er det Ladbible skriver.
En narsissist nyter rampelyset med en overdreven selvtillit som kan skade både individet og de rundt dem. De trives med beundring og oppmerksomhet, men under overflaten kan det være en dyp usikkerhet. I kontrast lever ekkoister i skyggen av sin egen usynlighet, alltid klare til å speile andres behov i stedet for sine egne.
I følge Dr. Beth Dunlap Echoists er ofte sjenerte og redde for å være til sjenanse. De sliter med å hevde seg og prøver i stedet å være støttende, noen ganger så mye at de tar på seg andres byrder som sine egne. Dette kan føre til situasjoner der de aldri setter seg selv først, ofte til egen skade.
Men å være en ekkoist betyr ikke at du må ignorere dine egne behov for alltid. Det er avgjørende å gjenkjenne egne ønsker og behov, lære å si «nei», bygge selvfølelse og sørge for at du også tar deg tid til deg selv.
Det er viktig å huske at mens det å være empatisk og omsorgsfull er en dyd, fortjener du også å sette deg selv først en gang i blant.
