En skolejente fra Victoria i Australien taklet til slutt ikke presset lenger. Etter å ha blitt gruppevoldtatt som 13-åring og siden mobbet i to år, tok hun sitt eget liv i desember i fjor.
Nå har det dukket opp et avskjedsbrev fra den 15 år gamle jenta. Det har moren valgt å dele, skriver news.com.au.
I brevet advarer Cassidy Trevan sine jevnaldrene og oppfrodrer de til å slutte å mobbe.
- Mitt navn er Cassidy Trevan, og jeg ble voldtatt. Hvis noen prøver å gjøre det samme mot deg, så stol på meg, det er verdt å kjempe! Kjemp! Hvis du ikke gjør det, kommer du til å angre på det resten av livet slik jeg gjør nå. Du kan klare det. Vær forsiktig. Pass på. Vær i sikkerhet, står det i brevet.
Hun var bare 13 år gammel da en gruppe av de som mobbet henne angivelig organiserte en voldtekt av henne. Mobbingen fortsatte inntil hun tok sitt eget liv to år senere.
Cassidy Trevans knuste mor har i dag valgt å dele brevet på Facebook.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Prosessen med at få Cassidys historie frem har både ødelagt meg og gitt mening på samme tid. Jeg følte meg så fanget. Jeg ble nødt til å fortelle historien på hennes vegne slik hun ønsket, men ikke kunne gjøre selv, skriver den sørgende moren.
Ifølge moren begynte mobbingen med mindre ting som små ord, men etterhvert ble det også slag. Senere ble omfanget av mobbingen ble mer og mer voldsom, og tenåringsjenta ble forfulgt rundt i butikker og på sosiale medier, og familiens hus ble vandalisert.
Jenta endte med å bli hjemme fra skolen et helt semester. Da hun kom tilbake, fikk hun i følge moren en unnskyldning og ble inviteret med på fest.
Det var her hun i stedet for en fest, ble lokket med inn i et forlatt hus hvor hun ble voldtatt. Overgrepet ble meldt til polittiet, men Cassidy Trevan var for redd til å fotelle hva som hadde skjedd. Hun led av flash backs, panikkanfall og post traumatisk stress.
I forbindelse med selvmordet skrev den knuste moren hennes direkte til mobberne på Facebook.
- Jeg vet hvem dere er. Dere vet hvem dere er, og politiet vet hvem dere er. Jeg håper deres viten om det dere har gjort hjemsøker dere resten av livet, og at dere en dag hvis dere er heldige nok til å få barn selv, husker hva dere ghorde mot min dyrebare skatt, og forestiller dere hvordan det hadde vært hvis noen gjorde det samme mot barna deres.
