I en tidlig alder lærer barn å ringe 911 hvis de trenger akutt hjelp. Imidlertid lærer de fleste barn også aldri å ringe nummeret hvis det ikke haster.
Denne meldingen hadde en liten gutt fra New Zealand åpenbart ikke fullt ut forstått, og han ringte derfor nødetatene i New Zealand (111 red.)
Samtalen ble oversatt til norsk omtrent slik:
Liten gutt: "Hallo"
Kvinne på Alamcentralen: "Hallo"
Liten gutt: "Politidame?"
Kvinne på Alamcentralen: "Ja, hva skjer?"
Lille gutt: "Kan jeg fortelle deg noe?"
Kvinne ved Alamcentralen: "Ja, du kan fortelle meg noe,"
Liten gutt: "Jeg har noen leker til deg,"
Liten gutt: "Kom bort og se det"
Kvinnen spør hvor gutten er, og så hører du telefonen skrape litt før faren tar over:
Far: "Hallo?"
Kvinne ved Alamcentralen: «Vi fikk en 911-samtale. Jeg tror det var en feil, en gutt som gjorde en feil.»
Pappa: «Ja, ja. Han hjelper mens mamma er syk.»
Kvinne på Alamcentralen: "Kan du bekrefte at det ikke er noen nødsituasjon?"
Pappa: "Ja, det er det ikke, jeg var bare opptat med det andre barnet"
Kvinne ved Alamcentralen: "Ikke noe problem. Du må ha en god dag,"
Telefonen blir hengt opp, og her ville du nok ikke tenke mere på det. Faren ga trolig beskjed til sønnen om ikke å ringe 911 hvis det ikke er viktig, men i den andre enden av nødetatene var kvinnen ikke ferdig.
Hun ringte over radioen til en ledig patrulje og ba dem kjøre over til den lille gutten.
Privatfoto
En offiser gjorde det, og han ble vist alle guttens leker, og så fikk gutten lov til å komme en tur ut i politibilen og se på den mens blinkene var slått på.
Du kan se og lytte til den hjertevarme samtalen nedenfor:
