Barna er søte, morsomme og sære. Men noen ganger er de ikke enkle å ha under kommando.
Aly Brothers måtte tro dette da hun under en handletur sto med to hysteriske barn, hvis oppførsel bare ble verre og verre jo nærmere hun kom kassen.
Den enslige moren tok deretter til Facebook, hvor historien hennes nå har blitt delt over 20.000 ganger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Foto: Privat
"Dette er morsrollen. Ingen fancy filtre, ingen god belysning, ingen leppestift. Det er rotete hår vått fra regnet, gårsdagens sminke, som jeg var lei av å vaske av, og tårer. Det er VANSKELIG å være mor. Det er vanskelig å være enslig mor. Disse tårene begynte da sekretæren ga meg kvitteringen og fortsatte hele turen hjem. Tårer som ble gitt videre til min eldste i baksetet fordi han ikke liker å se mamma gråte», skriver hun på bildet.
Hun fortsetter med å si at hennes blonde, blåøyde barn med ansikter som engler ikke akkurat hadde oppført seg spesielt engleaktig i supermarkedet. De hadde handlet om morgenen fordi de hadde gått tom for melk.
"Min yngste gråt mesteparten av tiden, vi var i butikken. Han ville ikke sitte i handlekurven, han ville ikke bli stroppet fast. Han ville ha alle varene i fanget. Han ble sint. Han kastet skoen sin, kastet lommeboken min, han kastet de tre gjenstandene som ikke passet på fanget hans. Og han gråt. Og folk stirret. Det var greit, jeg taklet det. Treåringen min ville være supermann og stå på vogna. Jeg ba ham holde ut og stå rett. Det gjorde han ikke. Han falt av, lente seg bakover og slo ting av hyllene. Han lente seg bakover og slo en fremmed. Så fikk jeg ham til å komme ned, og han gikk så langt foran meg og åpnet alle dørene til fryserne og nevnte alle tingene han ønsket. Jeg prøvde å takle det. Flere ganger stoppet jeg og samlet meg selv og barna mine», skriver Aly Brothers.
De kom innom noen ballonger, og ungene ville ha dem. De var enige om at barna ville ha en stor en for deling. Ungene var med på det. I hvert fall til de nådde boksen.
"De skrek, graden de kjempet. Jeg ga ballongen til en kontorist for å ta den tilbake, og de gråt enda høyere. Min yngste trykket på knappene for kredittkortterminalen mens min eldste tok godteri. Folk i køen bak meg stirret. Sekretæren stirret. Alle så på meg med øyne som sa "Du har ingen kontroll over dine egne barn". En eldre mann visnet "Hun er ganske ung til å ha to barn, og jeg mistet kontrollen. Sekretæren ga meg kvitteringen, og jeg gråt. De kjenner meg ikke. De kjenner meg ikke som mor. De kjenner ikke barna mine. De vet ikke at jeg var gift før jeg hadde familie. De vet ikke at jeg forlot ekteskapet på grunn av overgrep, vel vitende om at det å være enslig mor er like vanskelig», skriver hun, og legger til:
"Det er vanskelig, folkens. Kommentarene og fordømmelsen er harde. Noen ganger kan jeg kontrollere barna mine, noen ganger kan jeg ikke. Noen ganger lytter de, og noen ganger gjør de ikke det. Noen ganger takler jeg det, og noen ganger bryter jeg sammen. Jeg vet at i disse dager er det over, tårene stopper, kampene stopper, og babyene mine kommer til å vokse opp. Og det kommer til å bli tøft også. Hvis du ser en forelder som sliter, hvis du ser et barn ha et hysterisk anfall, hvis du ser en mor på randen av gråt ... Så si noe vennlig. Ikke stirr med fordømmelse. Og til alle mødre som har en dag som min... Jeg ser deg, jeg kjenner deg, jeg elsker deg. Du er sterk og gjør en god jobb."
Les hele innlegget nedenfor.
Læs også
