En ikke navngitt mann har avslørt at han i sin tidligere jobb tilbrakte mellom to og tre måneder i utlandet hvert år. Da han dro, forlot han sin kone og to år gamle sønn hjemme.
Under en av sine utenlandsreiser fikk han en telefon fra sin kone. Her fortalte hun ham at hun var gravid med deres andre barn.
Noen år senere hadde mannen funnet seg en annen jobb som ikke krevde at han reiste så mye. Derfor var han i stand til å tilbringe mer tid med barna sine.
Etter hvert som tiden gikk, endte han opp med å bli mistenksom. Det er fordi han sakte innså at sønnen «ikke så ut som ham i det hele tatt».
Etter å ha oppdaget et brev som vennen hans hadde skrevet til kona der han innrømmet å være tiltrukket av henne, begynte han å se likheter mellom sønnen og vennen.
Derfor bestemte han seg, ifølge mediet Mirror, for å få utført to DNA-tester, som bekreftet at gutten ikke var hans biologiske sønn.
– Jeg var fortapt. Aldri i mine villeste drømmer kunne jeg forestille meg at dette ville skje. Jeg ba min kone om å fortelle meg sannheten, og med bevisene i hånden kunne hun ikke benekte det. Hun innrømmet å ha hatt en affære med vennen min mens jeg var borte, skrev han i et innlegg på Quora.
– Min verden brøt sammen. Jeg var knust og forlot henne. Jeg vandret rundt i en måned og tenkte på hva jeg gjorde galt og i hvilken hensikt jeg levde.
Mannen sier da at han ønsket å ta «hevn» på kona. Derfor valgte han å søke om skilsmisse. Her krevde han at han skulle få foreldreretten til deres eldste barn, mens den yngste sønnen skulle bo hos sin mor.
Men mannens venn, som heter Ken i posten, verken besøkte eller brydde seg om sønnen. Derfor skjønte faren raskt sin feil: han savnet rett og slett gutten for mye.
– Jeg trodde jeg ville føle meg bedre etter at jeg fikk min hevn. Det gjorde jeg ikke. Da egoismen min forsvant, savnet jeg virkelig min yngste sønn og tiden vi hadde sammen, skriver han.
Da mannen og hans kone var i ferd med å fullføre skilsmissen, kjørte han forbi sitt gamle hus for å besøke sin yngste sønn. Her endte han opp med tårer i øynene da han ble møtt med en klem og et spørsmål om når han skulle komme hjem.
– Jeg trenger bare at barna mine er lykkelige, fortsetter han.
– Det spiller ingen rolle om han er mitt biologiske barn eller ikke. Vårt bånd er ekte og sterkt. Jeg elsker ham og han elsker meg. Det er alt som betyr noe. Jeg vokste opp med mine foreldres kjærlighet. Hvorfor lot jeg sønnen min lide på grunn av feilen han ikke gjorde?
På slutten av innlegget skriver han at han og kona bor under samme tak igjen. Det er imidlertid like samboere, da de ikke lenger danner et par.
– Jeg snakket med Ken. Vi ble enige om at gutten er min sønn og at han skulle holde seg borte fra ham resten av livet. Guttene vokser raskt. De er lykkelige og elsket. Jeg er glad jeg fikk dem inn i livet mitt. Farskap er noe jeg ikke ville byttet verden for, skriver han.
– Min kone og jeg bor under samme tak som samboere. Vi er venner, og jeg håper inderlig at det går bedre for henne. Hun er tross alt fortsatt mor til barna mine, og ingen er glade for å se moren sin kjempe.
