Emilie mistet beinet i turnulykke: Nå drømmer hun om OL

Det kan virke som en nesten umulig drøm da Emilie Aaen for fem uker siden tok av i lengdehoppkonkurransen på friidrettsstadion i Lillestrøm til nordisk mesterskap i parafriidrett.

Hoppet var ikke det beste hun har gjort, men det var likevel en stolt Emilie Aaen som senere på dagen fikk en bronsemedalje hengt rundt halsen.

For danske Emilie Aaens liv ble snudd på hodet for to og et halvt år siden.

I 2021 gikk hun fra å være landslagsturner til å få amputert et bein da hun ble skadet under en turntrening under en treningsøvelse.

Hun mistet venstre underbein, men hun har hatt håp og et klart mål fra dag én.

Først var målet å lære å gå, deretter å løpe og deretter å gjøre turn igjen. Og nå har Emilie Aaen en drøm om å delta i de paralympiske lekene i Paris i 2024, forteller hun i «Go» morgen Danmark.

Til våren skal Emilie Aaen få funksjonshemmingen sin sjekket offisielt, og samme helg er det kvalifiseringskonkurranse til VM som kan gi billett til de paralympiske lekene i Paris i 2024.

– Jeg har mange drømmer, og det er greit å drømme, og de må også gerne være ville, sier hun i Go' morgen Danmark.

Artikkelen fortsetter under bilde.

Student uten krykker

Emilie Aaen tok både leger og fysioterapeuter med storm da hun skulle amputere beinet.

Bare 19 dager etter amputasjonen satte hun seg som mål å komme tilbake til turn – og til og med på direktesendt TV.

I tillegg satte hun seg et mål sammen med fysioterapeuten om å slippe krykkene i løpet av de første fire månedene, slik at hun kunne gå inn selv til vitnemålet på videregående.

Og det skjedde dagen før Emilie Aaens eksamen på videregående, da ble krykkene levert tilbake til sykehuset, og siden har hun ikke sett seg tilbake, noe som gjør henne stolt.

– Å kunne si nå at jeg faktisk klarte det og at jeg gjorde det, og å kunne klappe seg selv på skulderen og vite at hvis du setter deg et mål, så kan du klare det. Det er ingen begrensning, forteller hun.

Begynte å løpe

Selv om det kan høres ut som Emilie Aaen lett har nådd målene sine, har det vært en tøff fysisk kamp for å overgi seg til en protese.

Først måtte hun lære seg å stole på hverdagsprotesen, og deretter løpeprotesen – et såkalt «blade».

Samtidig har Emilie Aaen slitt med fantomsmerter, og det har kostet flere tårer enn å miste beinet, sier hun.

Med trening har vi imidlertid klart å bli kvitt mange av dem, men det kommer fortsatt fra tid til annen.

– Det blir man selvfølgelig ikke kvitt, de kommer en gang annenhver uke, men så kommer de også i 120 kilometer i timen. Det er som å våkne om natten med leggkrampe, men ingen legg å strekke ut, forklarer hun.

I dag lever Emilie Aaen et normalt ungdomsliv med protesen på mange måter.

Hun har backpacket i Asia, jobber som lærervikar og driver med idrett som før.

– Det er stille og rolig blitt en normal del av meg. Noen står opp om morgenen og tar på seg sokker. Jeg tok på meg en protese, forklarer hun avsluttene.