Emma lå i koma da hun ble mor til lille Wilma: Når hun våknet, viste hun ikke at Wilma hadde blitt født

Svenske Emma og Rikard Claesson hadde allerede 2 barn, og akkurat da de var i ferd med å gi opp på IVF-behandling på et tredje barn, ble Emma Claesson gravid med lille Wilma.

Det kunne imidlertid ha endt svært dårlig for Emma Claesson og lille Wilma.

Da gravide Emma, som alltid har vært aktiv og har en eliteorienteringskarriere bak seg, ville sykle til jobb, krasjet hun på sykkelen. Emma husker ingenting av hva som skjedde den dagen eller flere uker før det.

Det var ingen annen trafikk i nærheten, verken biler, syklister eller fotgjengere, og til tross for at hun hadde på seg sykkelhjelm, landet hun dårlig på bakken og forble bevisstløs.

«Barnet må ut NÅ»

Emma ble fraktet til sykehus tre timer utenfor Stockholm.

På sykehuset ble Emma lagt i koma. I tillegg til alvorlig hjerneskade hadde Emma pådratt seg et brudd i en nakkevirvel, som i verste fall kunne ha gjort henne permanent lam i hele kroppen. Først visste ingen om Emma noen gang ville våkne igjen, og fort skjønte legene at hun trengte medisiner som kunne være skadelige for babyen i magen.

– Legene ringte til Rikard og barna og sa at de måtte få babyen ut NÅ. Kort tid etter fikk han et bilde av en nyfødt, frisk jente. Han var overlykkelig over å ha en jente, men samtidig så trist for meg, forteller Emma Claesson Allas.se.

Rikard fikk beskjed av sykehuspersonalet om å gi datteren et navn - noe paret ikke har hatt tid til å snakke om ennå. Han bestemte seg for navnet Wilma.

 Artikkelen forsetter under bilde...

Knytte et bånd i koma

De ansatte gjorde alt de kunne for å skape et bånd mellom Wilma og hennes bevisstløse mor.

De plasserte Wilma på Emmas bryst, la tepper med morens duft hos Wilma og klær med datterens duft hos Emma.

Selv om Wilma ble født frisk og uskadd av ulykken, ble hun født for tidlig. Hun trengte sondeernæring og ekstra stell, og hun kunne ikke komme hjem til faren og brødrene.

Etter seks uker ble det bestemt at Emma skulle vekkes fra koma.

Når hun våkner, viste hun ikke at Wilma var født. Hun husker heller ikke at hun var gravid.

I dag har heldigvis minnene kommet tilbake til henne.

– Jeg hadde veldig vanskelig med å akseptere at hun var ute. Å bli mor er den lykkeligste dagen i mitt liv, men dette var den ulykkeligste.  Jeg møtte verdens vakreste lille jente, men jeg kunne ikke røre eller ta på henne i det hele tatt. Jeg gråt bare da jeg så henne. Samtidig hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg skulle være lykkelig, sier Emma.

Rehabilitering

Så begynte en lang periode med rehabilitering for Emma. I begynnelsen fikk hun hjelp til alt og kunne nesten ikke snakke eller bevege seg.

Men etter noen uker kom hun endelig hjem til familien igjen.

Hennes to sønner, Hugo (10) og Ivar (5), var selvfølgelig glade for å ha moren hjemme, men de ble også berørt av hendelsen og måtte gå til en familierådgiver i en stund.

– Samtidig er de bare barn og glemmer at jeg har vært dårlig. Noen ganger kan de si "men mamma, gjør det raskere" fordi alt de husker er at jeg var ekstremt rask med det meste før ulykken.

Det at Emma måtte komme seg etter en alvorlig ulykke og samtidig ha en nyfødt hjemme, gjorde at det var Rikard som tok seg av arbeidet med lille Wilma. Emma måtte sove om natten for å få hjernen frisk, så Rikard måtte ta nettene alene.

Emma tror ulykken førte dem nærmere hverandre.

– Vi er blitt flinkere til å forstå at vi må ta vare på hverandre, sier hun.

Å være i form kan ha hjulpet

I dag sier Emma at hun føler seg verre enn før ulykken, men bedre enn for et år siden.

Spesielt balansen har ikke kommet tilbake, og det faktum at hun aldri vil bli den samme som før er noe hun tar seg tid til å akseptere.

Hun tror imidlertid at hennes bakgrunn fra toppidrett kan ha hjulpet henne med rehabiliteringen. Både at kroppen var sterk før, og at hun har mot til å kjempe og trene hardt.

– Du skal vite at det ikke har vært lett. Jeg har lært alt jeg kunne før ved å kjempe hardt.