Nylig kunne man oppleve det sjeldne naturfenomenet «blå supermåne». Det er en hendelse der månen virker større og lysere enn vanlig fordi den er nærmere jorden i sin ovale bane, en posisjon kjent som perigee. Under en supermåne kan månen virke opptil 14 % større og 30 % lysere enn en vanlig fullmåne.
Det som gjorde denne begivenheten ekstra spesiell var at det ikke bare var en "supermåne", men også en "blå supermåne", som er et mye sjeldnere fenomen. Men mens månen ble sett klarere og lyste sterkere enn vanlig, har mange lurt på hvorfor månen også noen ganger kan oppleves som rød?
Hvorfor blir månen rød?
Ifølge NASA blir månen rød under en total måneformørkelse, som kalles en «blodmåne». Den røde fargen oppstår på grunn av en kombinasjon av spredning av lys i jordens atmosfære og måten lyset bøyer seg på når det passerer gjennom forskjellige medier.
Under en total måneformørkelse passerer jorden direkte mellom solen og månen, noe som resulterer i at jorden blokkerer direkte sollys fra å treffe månen. I stedet for å bli opplyst av solen slik den normalt ville vært, blir månen kun opplyst av lys som har passert gjennom jordens atmosfære.
Den vitenskapelige forklaringen på den røde fargen kan spores til en prosess kjent som Rayleigh-spredning. Rayleigh-spredning er det samme fenomenet som gjør himmelen blå om dagen. Når sollys passerer gjennom jordens atmosfære, spres lys med kortere bølgelengder (blått og fiolett lys) mer enn lys med lengre bølgelengder (rødt og oransje lys).
Det betyr at det blå lyset sprer seg i alle retninger, mens det røde lyset, som har lengre bølgelengde, passerer lettere gjennom atmosfæren.
Når jorden skygger for solen under en total måneformørkelse, bøyer noe av det røde lyset seg rundt kanten av jorden og treffer månen. På grunn av sammensetningen av jordens atmosfære og måten lyset spres på, blir bare de røde og oransje fargene synlige, noe som gir månen en rødlig glød. Denne bøyningen av lys kalles også atmosfærisk refraksjon.
Det er også andre faktorer som kan påvirke hvor intens den røde fargen på månen blir under en måneformørkelse. Mengden støv, vulkansk aske og andre partikler i jordens atmosfære kan påvirke intensiteten til fargen. For eksempel, hvis det har vært et stort vulkanutbrudd før en måneformørkelse, kan dette resultere i en enda dypere rød eller til og med kobberfarget måne.
Enkelt sagt er den røde fargen på månen under en total måneformørkelse et resultat av komplekse interaksjoner mellom sollys og jordens atmosfære, hvor bare det røde lyset klarer å nå månen, og skaper den fascinerende og vakre blodmånen som er observert rundt om i verden.
Den neste delvise måneformørkelsen kan oppleves i Norge 18. september 2024
Nedenfor er et bilde av blodmånen
Foto: Wikimedia Commons
