Politimann, brannmann, rockestjerne, landslagsspiller.
Alle gutter vokser opp med barndomsdrømmer der bare fantasien setter grenser. Dessverre er det få av oss som faktisk får muligheten til å leve ut fantasiene våre fra skolegården.
En av dem som faktisk kunne se barndomsdrømmen bli en realitet, er hele Danmarks «spaceman», Andreas Mogensen, som er Danmarks første astronaut. Etter år med trening og forberedelser ble barndommens lange netter med stjernekikking og romdrakt karnevalkostymer en realitet.
Og nå skal dansken snart inn i «evig mørke» igjen, når Mogensen i august skal ut på oppdrag til Danmark, ved å bli sendt ut til den internasjonale romstasjonen, som svever i bane 400 kilometer over hodene våre.
På en stor samling på Industriens Hus i København fikk danskene et innblikk i Mogensens liv da han introduserte de besøkende for sin «vanlige» hverdag, og tok farvel før den store romtreningen skulle startes igjen.
En av de besøkende som ønsket den danske astronauten lykke til med reisen var kronprins Frederik, som i et intervju med Se og Hør kunne fortelle at hans egen fascinasjon for verdensrommet dessverre er satt på vent.
– Jeg tror jeg begynner å bli for gammel. Da jeg var yngre, tenkte jeg at det kunne være gøy, avslørte kronprins Frederik, som ellers er henrykt over Mogensens kommende reise på satellitten, som raser verden rundt i 27.700 kilometer i timen.
Kronprinsen sier selv at han er «skremt» av verdensrommet, og nevner science fiction-filmer som «Space Travel 2001» og «Alien» som kildene bak både frykten og fascinasjonen – filmer der menneskeheten utsettes for det verste sjangeren har å by på, i form av ondsinnet kunstig intelligens og blodtørstige rommonstre.
Det har imidlertid ikke gått så galt Mogensen - eller noen annen astronaut til dags dato, for den saks skyld. Men frykt er noe kronprinsen har møtt mange ganger - spesielt i sin tid som froskemann.
– Vi er redde for det ukjente, akkurat som vi kan være redde for å bade ved havnivå, der vi ikke vet hva som ligger der nede, utdyper kronprinsen.
