Mennesker er flokkdyr. Derfor skal vi leve sammen med andre. Alt annet er jo ensomt.
Eller er det egentlig det?: Kanskje er det deilig å kunne trekke seg tilbake fra en hektisk hverdag med jobb, fritidsinteresser, kanskje en partner som bor et annet sted, og så lukke døra bak seg. I sin egen bolig. Med seg selv. Og ingen andre.
Ofte møter dog enslige den fordommen om at de helt sikkert er ensomme siden de er alene.
Men det er ikke likhetstegn mellom om å være enslig og å være ensom, slår forfatter, Ph.D. og forsker i blant annet singelliv, Bella DePaulo fast i en artikkel hos Psycholodgy Today.
Tvert imot er mennesker som bor alene mindre ensomme enn mennesker som bor sammen, i for eksempel et ekteskap.
Det viser et studie av ensomhet blant 16.000 tyske voksne over 18 år. Studiets formål varå undersøke sammenhengen mellom ensomhet, å bo alene og å være singel.
Resultatene viste blant annet at de som bodde alene var mindre ensomme, enn de menneskene som bodde sammen med andre. Det forutsetter riktignok at den "enslige" har noenlunde lik økonomi som de som bor sammen.
Er pengepungen i orden, er det til gjengjeld til og med en del fordeler ved å bo alene (utover selvfølgelig eneretten over fjernkontrollen og vetoretten over kveldens meny):
- Det kan være direkte sunt å bo alene, fordi det kan ha positiv innflytelse på kvaliteten av ens sosiale relasjoner, skriver forskeren.
Hun taler for at mange mennesker i dag aktivt velger å bo og leve alene, og dermed velger de de menneskene de ser i hverdagen sin, aktivt.
Dermed er relasjonen til venner, bekjente og kanskje til og med kjæreste/partner og familie, et valg de selv velger hver gang de ser de menneskene, i stedet for noe som ”bare skjer” fordi man bor sammen.
