Det er en av menneskets mest grunnleggende impulser, men hvorfor vi kysser har fascinert forskere i århundrer.
Professor Adriano Lameira, en evolusjonspsykolog ved Warwick University, hevder at kyssing stammer fra våre hårete menneskelige forfedre for millioner av år siden. Han mener at suging med lett sammenpressede lepper en gang var en lur teknikk for å fjerne flått og lus fra hverandres pels.
Først for noen få millioner år siden begynte kyssing å få seksuelle undertoner og bli en handling som gikk forut for parring.
Andre teorier om hvorfor vi kysser inkluderer styrking av immunforsvaret ved å utveksle bakterier, eller en form for "sniffing" for sosial inspeksjon.
I sitt nye studie, publisert i "Evolutionary Anthropology", sier professor Lameira at kyssing er faktisk et levn fra vår evolusjonære fortid.
For millioner av år siden ville en lett sugende bevegelse med utstikkende lepper ha vært en essensiell form for grooming for å fjerne parasitter, døde hudceller og rusk.
foto: Shutterstock
Professor Lameira tror at denne unike handlingen blant våre hårete forfedre ble utført over hele kroppen, og avsluttet med munn-til-munn-kontakt.
Etterhvert som våre forfedre utviklet seg og ble mindre hårete, ble disse grooming-seansene kortere, men de avsluttet alltid med munn-til-munn.
Til slutt døde den omfattende grooming-seansen ut, men den avsluttende munnkontakten forble – og ble til det vi kjenner som kyssing.
Han skriver i sin studie: "Den hygieniske betydningen av grooming minsket gjennom menneskets evolusjon på grunn av pels-tap.
Men kortere seanser ville ha beholdt en siste "kyssing"-fase, som til slutt ble det eneste restlevnet av en engang ritualistisk atferd for å signalisere og styrke sosiale og slektsbånd i en forfedreape."
Professor Lameira anslår at våre forfedre utviklet teknikken med pels-suging for rundt 7 millioner år siden, da de flyttet fra trærne til bakken. Dette gjorde grooming viktig for hygieniske formål gitt den høye parasittbelastningen på bakken, fortalte professor Lameira til MailOnline.
Våre forfedre ble deretter "en kyssende ape" for rundt 2-4 millioner år siden, da de mistet all pelsen.
Mere nylig finnes det tidligste beviset på kyssing i tekster skrevet i Mesopotamia, den gamle regionen ved det østlige Middelhavet, rundt 2500 f.Kr.
Alle dagens former for kyssing utviklet seg fra lus-fjernings-teknikken, hevder professor Lameira – fra et enkelt kyss på kinnet som en hilsen til en religiøs velsignelse på hånden eller hodet.
Dette forklarer også hva som antageligvis er en av de viktigste funksjonene til kyssing, ofte avbildet på film.
Kysset på leppene for å signalisere erotisk eller seksuell lyst mellom romantiske partnere var noe romerne refererte til som "savium".
Den eksakte årsaken til at kyssing fikk en seksuell betydning er imidlertid "mer spekulativ", legger forskeren til.
foto: Shutterstock
Videre forskning kan også være nødvendig for å forklare den nære forbindelsen mellom lysten til å kysse og trangen til å ha sex. "Kyssing med seksuell hensikt er bare et spesielt tilfelle av en mye mer generell atferd," fortalte professor Lameira til MailOnline.
"Først når kyssing ble brukt som en generell konvensjon for å vise hengivenhet, kunne kyssing bli en gjensidig munn-til-munn-handling."
Ingen andre medlemmer av dyreriket er kjent for å kysse seksuelt slik mennesker gjør, ved å stikke ut leppene og utføre en lett sugebevegelse. Professor Lameira konkluderer med at kysset har blitt "en krystallisert symbol på tillit og tilhørighet."
"Få naturlige menneskelige signaler bærer den symbolikken og sosiale betydningen som kyssing gjør," sier han.
"Bevis tyder på at kyssing ikke er et utviklet tegn på hengivenhet hos mennesker."
Det representerer i stedet en bevart, vestigial form for primat-grooming som har beholdt sin opprinnelige form, kontekst og funksjon."
