I dag, den 7. desember er den internasjonale brevskrivningsdagen. Selv om det er færre som sender håndskrevne brev med posten, så har det fortsatt en spesiell betydning å motta et brev skrevet med penn på papir.
Det viser denne historien fra i fjor tydelig.
Brevet kom nemlig endelig frem til adressen - 107 år etter at det var sendt - og har rørt tusner.
Over 100 år senere
"Bedre sent enn aldri". Dette er et vakkert sitat som passer veldig godt til denne historien.
107 år etter at brevet ble skrevet, nådde brevet endelig adressen. Den ble sendt tilbake i 1916, da første verdenskrig raste for alvor, og tyske styrker var i ferd med å bombe Paris fra luften.
Men nå er det altså i teaterchef Finlay Glens hjem i London.
Det skriver BBC.
Åpnet brevet
Det britiske postvesenet, Royal Mail, legger ikke skjul på at de ikke vet hva som har skjedd i dette tilfellet, og forsikrer at de vanligvis leverer posten ganske raskt.
Brevet som nylig landet i postkassen til Glen var slett ikke til ham, men derimot adressen hvor han bor.
Til tross for at britisk lov fastslår at det kan være en forbrytelse å åpne post som ikke er til deg selv, tenkte teaterdirektøren som mottok brevet at det nå var greit å åpne brevet likevel da han oppdaget at det var fra 1916 og ikke 2016 som han først trodde.
"Hvis jeg har begått en forbrytelse, må jeg bare be om unnskyldning", sa han til BBC, før han åpnet brevet og får sjokk.
Min kjære Katie
Brevet var stilet til "Min kjære Katie", kona til den lokale frimerkemagnaten Oswald Marsh, ifølge Stephen Oxford, redaktør av Norwood Review, et kvartalsvis lokalhistorisk magasin.
Oswald Marsh var en høyt ansett frimerkehandler som ofte ble innkalt som sakkyndig vitne i saker om frimerkesvindel.
Den ble skrevet av familievennen Christabel Mennell, datteren til en velstående lokal te-kjøpmann Henry Tuke Mennell, mens han var på ferie i Bath.
I brevet uttalte Mennell at hun følte seg "ganske skamfull over meg selv etter å ha sagt hva jeg gjorde", og at hun hadde følt seg "elendig her med en veldig kraftig forkjølelse".
Vil gi brevet til familien
Og etter å ha lest brevet, er teatersjefen helt klar på at han ønsker å returnere brevet til avsenderens eller mottakerens pårørende:
"Det er en fantastisk del av deres familiehistorie som har blitt til - hvis de vil, kan de komme og få det," sier han.
