For noen uker siden kom den historiske beskjeden; Sverige og Finland ville bryte med år med nøytral status og søke om å bli med i den transatlantiske forsvarsalliansen NATO.
Debatten om medlemskap begynte å blusse opp i begge land som følge av den russiske invasjonen av Ukraina. Et land som heller ikke er en del av NATO.
Læs også
Budskapet fra de nordiske naboene ble mottatt med applaus flere steder, der blant annet Danmark offisielt erklærte sin fulle støtte til ønsket om medlemskap.
Mange forventet nok at det ville bli resolutt støtte i NATO, men slik var det ikke. Tyrkia, ledet av president Recep Tayyip Erdogan, hadde en appell.
Erdogan mener begge land skjuler terrorister for kurdiske opprørsgrupper. Hvis landet blir medlem, vil det derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko for Tyrkia, heter det.
Beskjeden er derfor klar: Sverige og Finland må utlevere medlemmer av de kurdiske opprørsgruppene fra Tyrkia, Irak og Syria, og da må de lette våpeneksportrestriksjonene de bidro til å pålegge Tyrkia i 2019 før de kan bli med i NATO.
Det skriver Erdogan i en artikkel til The Economist.
"Tyrkia er fast bestemt på at en svensk og en finsk som slutter seg til NATO utgjør en sikkerhetsrisiko for vårt land og for organisasjonens fremtid", heter det i artikkelen, der Erdogan også skriver nedenfor:
– Vi har rett til å forvente at de landene som forventer å kunne få hjelp fra NATOs nest største hær gjennom artikkel 5, ikke støtter de kurdiske gruppenes rekrutterings-, økonomiske samlings- og propagandaaktiviteter.
Eksportrestriksjonene for 2019 var en del av en bredere sanksjonsavtale som Sverige og Finland innførte, sammen med flere andre europeiske land, etter at Tyrkia gikk inn i det nordøstlige Syria for å bekjempe YPG-gruppen.
