Japan sliter med en økning i turisme, noe som vekker bekymring blant lokalbefolkningen om «kankō k-gai» eller «turismeforurensning».
I følge El Economista beskriver dette fenomenet de negative virkningene av masseturisme på dagliglivet og miljøet. Tilstrømningen av turister, drevet av en svakere yen, har fremhevet behovet for bærekraftig reiselivsledelse uten å kompromittere Japans førsteklasses destinasjonsbilde.
I 2019 tok Japan imot rekordhøye 32,3 millioner besøkende, og genererte 359 millioner dollar for sitt BNP. Dette året kan imidlertid overgå det tallet, med 17,78 millioner turister som allerede ankommer i første halvdel av 2024.
Selv om reiselivsboomen kommer økonomien til gode, belaster den også infrastruktur og lokalsamfunn. For eksempel har Kyotos historiske Gion-distrikt begrenset tilgang for å beskytte geishaer mot påtrengende turister.
I tillegg har områder som Nara og Miyajima møtt problemer med turister som skader hellig hjort.
Dobbel prissetting
Som svar vurderer Japan tiltak som dobbel prising, der utenlandske turister betaler mer enn lokalbefolkningen. Denne tilnærmingen, sett i land som Tyrkia og India, tar sikte på å håndtere turismens påvirkninger og samtidig opprettholde lokal tilgang.
Himejis ordfører foreslo for eksempel å øke inngangsavgiften for utenlandske besøkende til Himeji-slottet, et UNESCOs verdensarvsted, samtidig som kostnadene ble holdt lave for innbyggerne. På samme måte planlegger Osaka en turistskatt for verdensutstillingen i 2025.
De nye forskriftene, som en klatreavgift for Fuji-fjellet, tar sikte på å redusere overbefolkning og bevare naturområder. Selv om disse tiltakene kan virke kontroversielle, gjenspeiler de en økende trend i populære destinasjoner for å balansere økonomiske fordeler med kultur- og miljøvern.
