De mange hårene på hannens bein gir dem et "fjærkost"-lignende utseende.
Øyer spiller en særegen rolle i utviklingen av dyrearter som lever der, ved å tilby ulike økologiske nisjer og isolere populasjoner fra hverandre. Disse forholdene gir opphav til en rekke tilpasninger – noen mer uvanlige enn andre – og i enkelte tilfeller spesielt hårete bein.
Viñales nasjonalpark på vestkysten av Cuba er et biologisk hotspot, og det er her forskere har oppdaget en ny art av tarantell. Den nye arten er bemerkelsesverdig for å være både den største i slekten Trichopelma og for å ha uvanlig hårete bein.
Inntil nå har Trichopelma omfattet 22 arter som er funnet på de Antilliske øyene, inkludert fem som er hjemmehørende på Cuba. Den nye arten, Trichopelma grande, skiller seg ut med morfologiske trekk som vanligvis finnes hos arter som lever i trær. Det første er at denne tarantellen er den største av alle Trichopelma-artene.
"Dette er en stor art for gruppen den tilhører, Trichopelmatinae, men ikke nødvendigvis for taranteller generelt", forklarer hovedforfatter og postdoktor David Ortiz til IFLScience.
"De største tarantell-artene i verden tilhører slekten Theraphosa og lever i det nordlige Sør-Amerika. Disse kan nå en kroppslengde på 25–35 mm, som er den vanligste måleenheten for edderkopper fordi strukturen er stiv. Til sammenligning er kroppslengden til de tre hannene av Trichopelma grande vi kjenner til, mellom 8,4–11,1 mm.
Selv om den er den største i sin slekt, er den langt unna de største tarantellene noensinne.
Hårete bein og liv på bakken
Et annet uvanlig trekk ved Trichopelma grande er de markante stive hårene eller børstene på beina, kjent som setae. Forfatterne beskriver at disse gir beina et "fjærkost-lignende utseende". Dette er vanlig blant taranteller som lever i trær, men denne arten lever i en felle-dør-lignende hule på skogbunnen, som andre Trichopelma-arter.
Fordi forskerne kun fant et fåtall eksemplarer av den nye arten, alle hannkjønn, har de ikke nok data til å fastslå en bevaringsstatus for Trichopelma grande. De påpeker imidlertid viktigheten av Viñales nasjonalpark og de svært stedegne artene som lever der. Forskningsteamet antyder også at fraværet av denne arten i museumsamlinger kan indikere at den har en begrenset populasjon.
"Jeg mener at en så unik art fortjener mer grundig undersøkelser. Viñales nasjonalpark er spesielt truet av menneskelig aktivitet, som hogst, og ekstreme værhendelser som orkaner. Viñales-dalen er sterkt forstyrret, og bare små skogsområder i de isolerte fjellene og åsene er uberørt", avslutter Ortiz.
Studien er publisert i Journal of Natural History.
