En ny rapport om blærekreft fra Kreftregisteret ved FHI bekrefter at det fortsatt er langt flere menn enn kvinner som blir rammet av blærekreft. Blant de som får sykdommen, er sjansen for å overleve likevel betydelig høyere dersom du er mann.
"Og både menn og kvinner har lavere overlevelse av denne sykdommen enn mange andre kreftpasienter – det gjelder særlig de som får såkalt muskelinvasiv blærekreft", sier Erik Skaaheim Haug.
Han leder fagrådet for kvalitetsregisteret for blærekreft, og er urolog ved Sykehuset i Vestfold.
Nå håper fagmiljøet at et nytt register om blærekreft kan være til hjelp for å utjevne forskjellene, skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Hvert år får rundt 1300 menn og 450 kvinner blærekreft. Den nye rapporten viser at for menn med muskelinvasiv blærekreft ligger overlevelsen på 48 prosent, mens kvinner har 39 prosent overlevelse etter fem år.
Undersøker forskjellene mellom kjønnene
Det forundrer forskerne som nå har satt i geng et prosjekt for å registrere krefttilfellene og forsøke å finne et skjulte mønstre og med tiden utjevne gapet i overlevelse mellom menn og kvinner.
Nå håper Erik Skaaheim Haug og resten av fagmiljøet at det nye kvalitetsregisteret for blærekreft skal gi nye svar og innsikt i hvordan prognosene ved blærekreft kan bli bedre, hvordan forskjellene mellom menn og kvinner i større grad kan utjevnes – og hvordan sikre at behandlingstilbudet er enhetlig og likt i hele landet.
Kvalitetsregisteret for blærekreft administreres av Kreftregisteret ved FHI, og klinikere og fagpersoner fra alle helseregionene er med i fagrådet som avgjør hvilke temaer og indikatorer de vil bruke registeret til å utforske nærmere.
Blant de hyppigste kreftformene hos menn
Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, setter stor pris på engasjementet fra klinikerne som jobber med blærekreft, og er glad for at situasjonen for pasienter med blærekreft nå blir bedre belyst.
"Dette er tross alt en av våre store kreftformer. Blant menn er det faktisk en av de aller hyppigste. Det er også en kreftform som det kan være vanskelig å oppdage tidlig nok, som krever mye behandling, og der vi relativt ofte ser tilbakefall, så her er det viktig at vi får bedre oversikt og mer kunnskap", sier hun.
Får ulik behandlling
Fagrådet allerede merket seg noen trekk og tendenser som de kommer til å følge nøye med på videre. Forskjeller i overlevelse blant menn og kvinner er blant disse funnene.
I tillegg kommer det fram tendenser til behandlingsforskjeller, avhengig av hvor i landet pasienten bor.
"Vi merker oss for eksempel antydninger til forskjeller i bruk av kjemoterapi i forkant av operasjon – både hvor stor andel av pasientene som får slik behandling og hvilken type cellegift pasientene får. Her trenger vi imidlertid mer robuste data før vi eventuelt kan konkludere med at det er systematiske forskjeller i ulike helseregioner", sier Haug.
Lovende forskning
Det skjer mye interessant utvikling på feltet.
"Blant framskrittene som kan nevnes er nye studier på immunterapi som viser lovende resultater og kan komme til å gi betydelig bedre overlevelse enn dagens regime. Tidligere har bare kjemoterapi vært tilgjengelig ved tilbakefall og spredning", forteller Haug.
Forskere ved Kreftregisteret har i tillegg allerede planene klare for hvordan de vil bruke data fra det nye registeret til videre forskning, blant annet på effekt og bruk av immunterapi blant norske blærekreft-pasienter.
St. Olavs hospital og etter hvert Sykehuset i Vestfold har også gått i front ved å legge om til en ny operasjonsteknikk, der intensjonen er å redusere tilbakefall etter cystektomi, altså fjerning av blæren.
"Vi håper dette vil påvirke overlevelsen på sikt, men det er fortsatt for tidlig å se en klar effekt i tallene", sier han.
