Det skriver Dagbladet.
Forskere omtaler situasjonen som både "uvanlig" og "alvorlig".
"Det har vært en ekstremt mild vinter i Sør-Norge, med unntak av en kort kuldeperiode i begynnelsen av januar. Det er lite som tyder på at vi får noen ny kuldebølge med det første, skriver Erik Kolstad, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning, på Klimavarsling.no.
Nettstedet har nylig publisert en seksukers værprognose som strekker seg et stykke ut i mars. Prognosen er utarbeidet av forskere i "Climate Futures", et senter for forskningsdrevet innovasjon, finansiert av Forskningsrådet og over 30 partnere fra forskning, privat og offentlig sektor.
I følge klimavarsling.no skyldes det milde været kraftige vestavinder i stratosfæren, rundt 15 km over bakken. Disse vindene styrer lavtrykk inn mot kysten fra vest, og bringer med seg mild og fuktig luft – en hovedårsak til vårt milde vinterklima, sammen med Den norske atlanterhavsstrømmen.
Hvis stratosfære-vindene svekkes eller flytter seg, forskyves lavtrykksbanen, og vi kan få kaldere vær. Lengre kuldeperioder i Norge oppstår ofte i slike situasjoner.
Den vedvarende mildværsperioden skyldes høy lavtrykksaktivitet, men forskere undrer seg over hvorfor værmønsteret ikke endrer seg.
"Vi ser symptomene: mye lavtrykk, varm og våt luft. Men hvorfor forblir været låst i dette mønsteret? Det er milliondollarspørsmålet", sier Kolstad i et intervju med Dagbladet.
At vinteren blir mild, er ikke i seg selv uvanlig, men varigheten av mildværet er oppsiktsvekkende.
"Vi visste at denne vinteren ville bli mild, men nå ser det ut til at den blir ekstremt mild. Det er sjelden vi kan si noe med sikkerhet så langt frem i tid", sier Kolstad.
Uønsket utvikling med store konsekvenser
Prognosene viser at temperaturene vil forbli høyere enn normalt for årstiden. Kolstad mener dette er en del av en langvarig trend.
De vedvarende milde vintrene får konsekvenser på flere områder:
"Det påvirker turisme og vintersport, smeltingen av breer, flomfare og vannføring i elver – noe som igjen har betydning for vannkraftproduksjonen", forklarer Kolstad.
Flomfaren gjelder særlig snøsmelteflom, som normalt skjer om våren, men som kan komme tidligere ved milde vintre.
Ny temperaturrekord?
Vinteren 2019–2020 satte rekord for høyeste gjennomsnittstemperatur i desember, januar og februar i åtte av landets fylker. Målingene er basert på værstasjoner i drift i over 30 år.
Kolstad frykter at vi nå kan stå overfor en ny rekord.
"I Oslo var dette den varmeste vinterperioden siden målingene startet. Spørsmålet nå er om vi kommer til å slå den rekorden i år", avslutter han.
