De siste årene har store flokker med brakkvannsgjess slått seg ned på jordene ved St. Magleby på Amager. Med deres ankomst økte også risikoen for såkalte fuglestreiker for flygninger inn og ut av Københavns lufthavn.
Gjessene søkte mat på jordene rundt flyplassområdet samt i reservatene på Aflandshage og Kalvebod Fælled. Den daglige passasjen av fugler gjennom flykorridorene mellom beitepunkter og hvilesteder utgjorde en risiko for flytrafikken. For å bøte på problemet er det gitt dispensasjon for grunneiere og jegere til å regulere gjess ved jakt hele året.
Det er imidlertid ikke undersøkt om jakt virkelig har løst problemet.
Københavns Lufthavne og DCE – Dansk Senter for Miljø og Energi ved Aarhus Universitet inngikk derfor en avtale om å undersøke gjessenes atferd i området, og i dag er rapporten "Resting gjess around Copenhagen Airport, Kastrup - effects of food supply and regulatory activity on numbers, movement patterns and risk to flight safety" tilgjengelig – betalt av Københavns Lufthavne.
Forskningsaktivitetene var basert på feltregistreringer og radardata for å beskrive gjessenes areal og avlingsvalg, analyser av gjessenes respons på regulering gjennom jakt, og til slutt gjessenes bruk av reservatene på Kalvebod Fælled og Aflandshage som tilfluktssteder.
Radarobservasjoner
Gjennom radarobservasjoner kunne forskerne dokumentere at de store flokkene morgen og kveld beveget seg over rullebanene mellom overnattingsstedene på Kalvebod Fælled og feltene, og utgjorde en stor risiko for at fly skulle lande eller ta av.
Med en ny radar satt opp av Københavns Lufthavne på et 15 m høyt tårn, kan gjess spores over det meste av sørlige Amager, og gjessenes vandring til og fra omkringliggende felt kunne derfor følges og registreres av forskerne.
Radaren kan gjenkjenne fuglearter i forskjellige størrelser og oversetter radarsignalene for å kunne fortelle i sanntid hvilke fugleflokker som befinner seg i luften.
Ifølge rapporten krever Sydamagers holdning til trekkruten til brakkvannsgjessene oppmerksomhet fra Københavns flyplasser, og bruk av fugleradar som et proaktivt verktøy for eventuelt å varsle fly er imidlertid under vurdering, med behov for ytterligere "trening" av de såkalte klassifikasjonsalgoritmene som kan gjenkjenne fuglearter og flokker.
Jakt forsøkt flere ganger i uka
For å undersøke effekten av reguleringsjakt ble det satt i gang et frivillig, trinnvis forsøk fra desember 2022 til slutten av mai i samarbeid med lokale grunneiere og jegere.
En longitudinell analyse av data om utbytte fra regulering og jakt og antall gjess i området indikerte at den eksisterende, ukoordinerte reguleringsjakten ikke var tilstrekkelig til å hindre fremdriften til brakkgjessene i området.
I tre forsøksperioder ble det derfor testet om en intensivering av reguleringsjakten kunne redusere antall gjess.
Derfor satte forskerne opp frivillige forsøk med intensiv jakt, først i helgene. Dette reduserte antall gjess i feltene rundt flyplassen og antall gjess som passerte gjennom flykorridorene i dagene som fulgte. I senere forsøk var det imidlertid ikke nok jegerstøtte til å intensivere jakten midt i uken, og dette medførte at gjessene kom tilbake i løpet av uken.
Forskerne kunne vise at i felt hvor det ble drevet hyppig reguleringsjakt, kunne antall gjess reduseres, noe som viser at intensivert jakt kan være et tiltak for å holde gjess unna.
Føde kan være nøkkelen
De største konsentrasjonene av gjess ble observert i felt sør for St. Magleby, i Ullerup-Viberup-området og Aflandshage. Reservatene på Kalvebod, Fælled og Aflandshage opplever også betydelige gjesflokker i vintersesongen.
Brakkgjess og grågjess velger hovedsakelig faste beiter og dyrket gress som matkilder. I rapporten viser forskernes analyser at permanent gress utgjør 38 prosent av jordbruksarealet og 83 prosent av brakkgjessene registreres på denne avlingen om vinteren og 71 prosent om våren.
Ifølge undersøkelsene viste permanent gress dermed den klart viktigste avlingen for sanking, og ved å endre gjessenes evne til å søke mat, kan det være mulig å flytte de store gjesflokkene rundt. Dette vil imidlertid kreve betydelige endringer i landbrukspraksis.
I rapporten diskuterer forskerne derfor mulighetene for å gjøre feltene på Sydamager mindre attraktive for sultne gjess, blant annet gjennom mer forpliktende avtaler med grunneiere og jegere, profesjonell «forvaltning» for å skremme bort gjess, endre oppdrettspraksis eller plante vindfang.