Hvis barnet ditt er kresen, eller om du er kresen selv, kan det skyldes gener, viser en ny studie.
Studien avslører at kresenhet kan være en genetisk egenskap. Forskere sier at gener har størst innflytelse og at kresenhet er en "stabil egenskap" som varer fra småbarn til ungdomsårene.
Forskningen, publisert i Journal of Child Psychology and Psychiatry og finansiert av den britiske helseorganisasjonen MQ Mental Health Research, ble ledet av forskere fra University College London (UCL), King's College London og University of Leeds.
Forskerteamet sammenlignet resultatene fra spørreskjemaer fylt ut av foreldre til eneggede og ikke-identiske tvillinger i England og Wales, alt fra barnas alder på 16 måneder til 13 år.
Resultatene viste at nivået av kresenhet var relativt stabilt over perioden, selv om det var en liten økning rundt syvårsalderen og en liten nedgang deretter.
Forskerne konkluderte med at genetiske forskjeller forklarte 60 % av variasjonen i masete etter 16 måneder, og steg til over 74 % mellom tre og 13 år. Dette skriver det britiske mediet Daily Star.
Miljøfaktorer som tvillinger delte - for eksempel typer mat i hjemmet - hadde bare betydning i tidlig barndom, mens unike miljøfaktorer, som individuelle opplevelser, ble mer innflytelsesrike senere i barndommen.
Kresenhet beskrives som en tendens til å spise bare et begrenset utvalg av matvarer, vanligvis forårsaket av preferanser for visse teksturer eller smaker eller en motvilje mot å prøve nye retter.
"Kræsenhet er vanlig blant barn og kan være en stor kilde til bekymring for foreldre og omsorgspersoner, som ofte klandrer seg selv eller får skylden av andre," sa studiens hovedforfatter, Dr. Zeynep Nas fra UCL, ifølge Daily Star.
"Vi håper at våre funn om at kresenhet hovedsakelig er medfødt kan redusere foreldrenes skyldfølelse. Vår studie viser også at kresenhet ikke nødvendigvis bare er en "fase", men kan være en pågående trend."
"Selv om genetiske faktorer har størst innflytelse på kresen spising, spiller også miljøet en rolle. Men delte miljøfaktorer, som å spise sammen som en familie, ser ut til å være viktig først i tidlig barndom," sa seniorforfatter professor Clare Llewellyn fra UCL.
Hun understreket at innsats som å introdusere barn til samme mat gjentatte ganger og tilby et variert kosthold kan være mest effektivt i de første årene.
Forskerne analyserte data fra UCL-ledede Gemini Study, som er den største tvillingkohorten som noen gang er etablert for å undersøke genetiske og miljømessige bidrag til barns tidlige utvikling.
Studien involverte 2400 tvillingpar og foreldrene fylte ut spørreskjemaer om barnas matvaner da barna var 16 måneder, tre år, fem år, syv år og 13 år.
Resultatene viste at ikke-identiske tvillinger var mindre like i sin kresenhet enn eneggede tvillinger, noe som indikerer en sterk genetisk påvirkning. Eneggede tvillinger ble også mer forskjellige i sin kresenhet med alderen, noe som indikerer at unike opplevelser fikk større betydning.
Forskerne anslår at unike miljøfaktorer forklarte ca. 25 % av forskjellene i masete mellom barn i alderen syv til 13 år, mens delte miljøfaktorer kun utgjorde en fjerdedel av forskjellene ved 16 måneder og hadde en ubetydelig effekt senere.
"Selv om kresenhet har en sterk genetisk komponent og kan vedvare utover tidlig barndom, betyr det ikke at den er uforanderlig," sa Dr. Alison Fildes fra University of Leeds.
"Foreldre kan fortsette å støtte barna sine til å spise et bredt utvalg av mat gjennom barne- og ungdomsårene, selv om venner og jevnaldrende kan bli mer innflytelsesrike i barns kostholdsvalg i ungdomsårene."
