Men det er fortsatt én ting mange bilentusiaster savner: gleden ved å snu eller trykke på en fysisk knapp.
Et innlegg på X (tidligere Twitter) av brukeren @Discollaborator fremhevet denne lengselen etter analoge elementer i biler.
Han husket en gang da justering av klimaanlegget eller bytte av radiostasjon ble gjort med knapper og skiver, i stedet for via berøringsskjermer.
"Jeg vil ikke røre flere skjermer – jeg hater det. Jeg vil ha knotter, knapper, håndtak. Kanskje til og med noen manuelle grep. Store, tykke knapper. Hva er galt med oss? Hvorfor gjorde vi dette mot oss selv?" skrev han i sitt humoristiske innlegg, som raskt fikk gjenklang hos mange.
Flere brukere delte sin frustrasjon over dominansen til berøringsskjermer i moderne biler. «Jeg har ikke kjøpt en ny bil siden 2010, og jeg gruer meg til å kjøpe en med berøringsskjerm», skrev en bruker.
En annen påpekte: «Hvis det er ulovlig å bruke mobiltelefoner mens du kjører, bør det også være ulovlig å tvinge oss til å bruke berøringsskjermer i biler».
Denne kritikken deles også av profesjonelle biltestere. Det australske mediet Drive har gjentatte ganger pekt på utfordringene ved å bruke berøringsskjermer i biler hvor mange funksjoner er digitalisert.
Tesla har for eksempel i Model 3 plassert selv grunnleggende funksjoner som rattjustering og girskift på en sentralt plassert skjerm. Journalist Rob Margeit beskrev dette som "vanskelig".
Tilsvarende kritikk er rettet mot Volkswagens Golf, hvor berøringsfølsomme skyveknapper ifølge Alex Misoyannis ofte aktiveres ved et uhell.
Produsenter velger berøringsskjermer fordi de er kostnadseffektive og enkle å oppdatere med ny programvare. Skjermene reduserer antall fysiske deler som kan gå i stykker og kan brukes på tvers av ulike modeller.
Det er imidlertid en motbevegelse blant noen produsenter som gjeninnfører fysiske knapper. Bugatti har for eksempel bevisst unngått berøringsskjermer og satset på tradisjonelle knapper, med filosofien om å lage tidløse design som ikke raskt blir foreldet.
På denne måten står debatten om moderne bilteknologi som en påminnelse om at det gamle noen ganger fortsatt kan være best.
