Lørdag ble den 19. vinneren i «Skal vi danse»-rekken kåret. Etter et forrykende show var det Alexandra Joner som til slutt stakk av med den gjeve tittelen.
Flere har i løpet av sesongen undret seg over om dette blir den siste sesongen av det populære TV 2-programmet.
Det skriver TV2 selv på deres hjemmeside.
400 millioner kroner
Én av årsakene til spekulasjonene er at TV 2 tidligere denne høsten varslet et kostnadskutt på 400 millioner kroner. Høye priser, en svekket krone og økt konkurranse er årsaken til det massive kuttet.
Sammenlignet med fjorårets «all stars»-sesong, har seertallene økt i år. For omtrent en halv million nordmenn har «Skal vi danse» blitt en fast tradisjon på lørdagskvelden. Olafsen tror seerne vender tilbake fordi det er et trygt sted å være.
– Du vet litt hva du får, selv om man blir overrasket hver eneste gang. Men det er trygt, koselig og fint. Det er potensielt magisk hver eneste gang – og det er litt deilig. Generasjonene benker seg sammen, sier hun.
– Det er mange der ute i Norge som får kjærlighetssorg, for det er veldig mange som følger dette programmet og har det som tradisjon. Vi samler hele det norske folk. Som konsept er det overhodet ikke dødt. Det lever i beste velgående – dét tør jeg å påstå, sier Hoff.
Blant de 19 kjendiskullene er det stor spennvidde i alder. Olafsen, som selv vant konkurransen tilbake i 2017, mener programmet også kan være til inspirasjon for seerne.
Internasjonal suksess
Det er ikke bare i Norge at «Skal vi danse» har gjort suksess. Programmet, som er basert på den britiske versjonen, «Strictly Come Dancing», teller foreløpig 21 sesonger.
– I England er det fortsatt det programmet som er best rangert på BBC av underholdningsprogrammene. Jeg tror de har omtrent ti millioner seere, så det er jo ikke et dødt format, forklarer Hoff.
Hvert år drar Olafsen og Hoff, som de eneste programlederne i verden, til London for å delta i «Skal vi danse-workshops». Her får de et eksklusivt innblikk i hvordan andre land lager sine versjoner av programmet. Olafsen mener at når det er så mange land som lager programmet, på hver sin måte, er det en grunn til at det funker.
Bygger toleranse
I løpet av 19 sesonger har over 200 kjendiser i alle aldre fått bryne seg på parketten. Hoff mener programmet også er med på å bygge toleranse og mangfold.
– Det er et danseprogram med glitter og paljetter, men det er også et program som kan være med på å bygge toleranse overfor mennesker. I løpet av disse 20 årene har det vært med utrolig mange forskjellige mennesker, med forskjellige typer utfordringer – som da blir vist for det norske folk. Vi blir glad i de, også øker vi kanskje toleransegrensen litt for hva som er en del av samfunnet.
I 2020 ble Paralympics-utøveren, Birgit Skarstein (34), den første deltakeren som deltok i rullestol. Året etter ble influenser Joakim Kleven (31) den første deltakeren som danset med en partner av samme kjønn.
Herunder kan du se to klipp fra årets ”Skal vi danse”-finale.
Les også
