Andrea Badgie var bare 31 år gammel da hun begynte å ha sterke smerter i nærheten av blindtarmen, som hun først ignorerte. Etter morens død i 2020 forsømte Andrea hennes økende ubehag og forstoppelse i flere måneder.
Til tross for symptomene hennes, avviste legene tilstanden hennes som irritabel tarmsyndrom (IBS) og foreskrev antibiotika og avføringsmidler. Det var ikke før seks måneder senere, etter en akutt tur til sykehuset, at Andrea mottok den knusende nyheten: hun hadde tarmkreft.
Nå 34, oppfordrer hun folk til å snakke åpent om sine helseproblemer og insisterer på å bli tatt på alvor av leger.
"Da alt dette startet og jeg ble syk, hadde jeg nettopp mistet moren min i september," sa hun, og innrømmet å utsette et legebesøk på grunn av sorgen, og derfor opplevde hun langvarig smerte og ubehag før hun søkte hjelp.
I starten tilskrev Andreas fastlege symptomene hennes irritabel tarmsyndrom (IBS), men behandlingen lindret ikke tilstanden hennes. Videre undersøkelser, inkludert ultralydundersøkelser, viste ingen unormaliteter, skriver Manchester Evening News.
Legen hennes feildiagnostiserte henne deretter med en urinveisinfeksjon (UTI) og oppførte dette som årsaken til smertene hennes.
"Jeg gikk fra IBS til en UTI som reiste tilbake til leveren. Det var visstnok det som forårsaket smertene, sier hun.
"Jeg var på antibiotika i flere måneder, noe som fikk meg til å føle meg bra. Men så snart jeg sluttet å gjøre det, ble det verre igjen. Jeg var frem og tilbake hos legen, og jeg begynte å gå ned i vekt og hadde alvorlig forstoppelse.
I mai 2021 besøkte Andrea sykehuset for første gang, og markerte starten på minst seks besøk i løpet av en måned.
– Jeg var lei av å gå til legen. Jeg hadde en CT- og MR-skanning, som viste at jeg hadde omfattende betennelse rundt bekkenet. Derfor diagnostiserte de det som en sprukket blindtarm, forklarte hun.
"Jeg var alvorlig forstoppet, så de foreskrev avføringsmidler, men tarmen min blokkerte. Det begynte å komme ut i andre enden - jeg kastet alt opp og kunne ikke gå på do.
– Jeg ble satt på venteliste for å få fjernet blindtarmen, og de sendte meg hjem med mer antibiotika. Fra da av dro jeg selv tilbake til legevakten minst fem ganger til.
Andrea nådde et bristepunkt da hun kom tilbake til legevakten i juni med sterke magesmerter. Hun avslørte at hun ikke hadde hatt avføring på tre uker.
"Innen en time etter en skanning fortalte legene meg at jeg trengte akutt kirurgi for å se nærmere på hva som foregikk. Jeg visste ikke om jeg ville våkne opp med stomi. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Jeg ble operert i åtte og en halv time," sier hun.
– De fjernet en del av tarmen min og lyktes i å sette sammen de to bitene igjen. De fjernet blindtarmen min og noen lymfeknuter, men de sa fortsatt at alt så bra ut. Det så visstnok bare ut som en infeksjon, men de sendte den til biopsi for sikkerhets skyld.
Etter å ha blitt skrevet ut fra sykehuset, fikk Andrea et merkelig brev ut av det blå med en avtale på sykehuset. Denne avtalen førte til en knusende åpenbaring. Ved ankomst signaliserte tilstedeværelsen av hele hennes kirurgiske team at noe var galt.
– Da jeg kom inn i rommet, var hele operasjonsteamet mitt der. Jeg visste at noe var galt da jeg så legene mine og andre medisinske fagfolk jeg ikke hadde sett før, sier hun.
"De gikk gjennom operasjonen min og fortalte meg at resultatene av biopsien hadde kommet tilbake, og det var stadium tre tarmkreft. Det var et virkelig sjokk for meg fordi jeg hele tiden ble fortalt at det hadde noe å gjøre med blindtarmen min. Så jeg ble virkelig sjokkert. Jeg brøt sammen i gråt."
Andrea gjennomgikk 12 uker med forebyggende cellegift, og legene sa at de var sikre på at de hadde fjernet all massen ved operasjonen. I dag overvåkes hun for å sikre at kreften ikke kommer tilbake. Hun understreker også at du må være utholdende hvis legene ikke tar deg på alvor.
"Med alt jeg gikk gjennom, kan jeg helhjertet si at bare du kjenner kroppen din. Hvis du tror noe er galt eller du ikke blir hørt av legene, følg magefølelsen," sier hun.
– Det var i fase tre at de endelig oppdaget det. Hvis det hadde utviklet seg...Hvem vet hva som kunne ha skjedd. Jeg kunne ha vært terminal og kanskje ikke vært her nå.
